Komplisert global kommunikasjon

Har du noen gang opplevd at lyden har vært dårlig når du har snakket via Skype? Global, digital kommunikasjon er ikke enkelt.

Jeg vil peke på to fenomener som skaper utfordringer:

  1. Språklig forvirring
  2. Informasjonsoverlast

Verden blir stadig «flatere». Flere og flere av oss kommuniserer jevnlig med kollegaer som sitter på den andre siden av jordkloden. Ofte snakker vi da med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn og et annet morsmål enn oss selv. Som regel er vi da tvunget til å snakke på engelsk. Kommunikasjonen foregår sjelden ansikt-til-ansikt, men heller gjennom en datamaskin, en telefon eller videokonferanse.

Språklig forvirring

Mennesker fra ulike kulturer tenker og prater forskjellig. Selv om alle snakker engelsk, så bruker man forskjellige ord og uttrykk.

Et eksempel som ofte ble nevnt er ordet «prepone». Dette er en indisk variant av «postpone». I og med at ordet ikke er helt vanlig på engelsk, så misforstår personer som ikke er vant til å snakke med indere ofte dette.

Andre problemer i samme kategori er bruk av generalisering, ironi eller humor. Spesielt ironi er vanskelig. Personer med ulik kulturell bakgrunn tolker ofte ironi forskjellig. Noen forstår ikke en gang at det som sies er ment ironisk. Dermed er misforståelsen et faktum.

Digital, global kommunikasjon

Digital, global kommunikasjon. Foto: Creative commons

Informasjonsoverlast

Teknologien har blitt så god at det er lett å kommunisere for mye. Vi får da det som kalles informasjonsoverlast.

Uttrykket «jeg drukner i e-post» er et eksempel på dette. Når mennesker jobber i globale team, og ofte i ulike tidssoner så må man som regel bruke kommunikasjonsmedier som hindrer en direkte kommunikasjon. I stedet for å kunne snakke sammen ansikt til ansikt, så må man sende en e-post. Denne blir først lest når mottakeren kommer på jobb. Avhengig av hvor i verden man jobber så kan dette være enten mye senere samme dag, eller til og med dagen etter.

Hvis budskapet ikke er skrevet presist nok, så vil det lett bli misforstått. Mottakeren vil da måtte sende en ny e-post for å få forklart problemet en gang til. Hvis det fortsatt er tvil, vil ofte flere mennesker også bli involvert i kommunikasjonskjeden. I slike situasjoner ender man fort opp med for mye informasjon, i stedet for at problemet faktisk blir løst.

Jeg har valgt å skrive fire innlegg som belyser ulike aspekter i min masteroppgave. I neste artikkel vil jeg se nærmere på kommunikasjonsproblemene som skyldes ulike kulturer.