Klimaendringer – en reell sikkerhetstrussel for fattige

Klimaendringer er en påtrengende trussel for lokalbefolkningers helse, matsikkerhet og levebrød. Feilslåtte tilpasningsprogrammer kan gjøre dem enda mer sårbare.

Feltstudier i Malawi

I løpet av det siste tiåret har det kommet flere og flere klimatilpasningsprogrammer innenfor utviklingsarbeid. Ifølge forskning er det de mest sårbare menneskene i utviklingsland – de som bidrar desidert minst til de økende CO2-utslippene – som vil bli hardest rammet av klimaendringer.

Da jeg skulle skrive masteroppgave i 2012 ønsket jeg å se nærmere på dette; hvordan påvirker klimaendringer allerede sårbare menneskers hverdag? Og, kan tilpasningsprosjekter forberede dem på utfordringene som kommer med et klima i endring?


Malawi
> 90 % av befolkningen bor på landsbygda
> Majoriteten dekker matbehovet ved selvbergingsjordbruk av mais
> Én regnsesong i året, i Lake Chilwa-området typisk november-mars
> Mais plantes etter sesongens første regnbyge

I slutten av januar 2012 dro jeg til Malawi for å få svar på mine spørsmål. Der møtte jeg blant annet Fasileni. Fasileni er 23 år, skilt og hovedforsørgeren til en familie på fem. Hun bor i den sørlige delen av Malawi i nærheten av Lake Chilwa, landets nest største innsjø. Området rundt innsjøen er blant de fattigste og tettest befolkede områdene i landet. Av de 1,5 millioner menneskene som bor her lever 70-80 % under fattigdomsgrensen. Fasileni er en av dem.

Et klima i endring

Ifølge FNs utviklingsprogram har gjennomsnittstemperaturen i Malawi økt med 0,9 °C fra 1960 til 2006, og den er anslått å stige ytterligere. Den årlige mengden nedbør har derimot vært stabil og det er forventet at den vil holde seg på samme nivå. Det er imidlertid anslått at nedbøren vil falle over kortere perioder, noe som vil føre til kraftigere nedbørshendelser i framtiden.

Fasileni’s opplevelser stemmer godt overens med de vitenskapelige funnene og prognosene. I følge henne var uregelmessigheter i klimaet et økende problem for menneskene som bor ved Lake Chilwa. Høyere temperaturer har for eksempel gjort det vanskeligere å jobbe ute på dagen. I løpet av de fire siste årene hadde Fasileni også opplevd at regnsesongen hadde vært uforutsigbar og ikke fulgt det faste, vante mønsteret.

Årets regnsesong hadde ikke startet før ut i desember (2011). Når regnet først startet, kom det i form av kraftige regnbyger som vasket vekk jord og sådde korn. Istedenfor jevn regntilførsel stoppet regnet opp, for å så begynne igjen noen dager eller uker senere. Dette førte til store komplikasjoner for befolkningen som hovedsakelig var avhengig av egendyrket mais for å dekke sitt matbehov.

I 2012 tørket alle maisplantene til Fasileni inn, og det var ikke bare hennes familie som mistet avlingen sin det året. Åkre med visne og brune maisplanter spredde seg langs slettende rundt Lake Chilwa. Derimot var Fasileni mindre bekymret enn de fleste.

Støtte fra den norsk stat gir håp

The Lake Chilwa Basin Climate Change Adaptation Programme
> 5-årig program (2010-2014) for forbedring og sikring av livs- og naturgrunnlaget i Lake Chilwa- området
> 35 mill. kr i støtte fra Norge gjennom Utenriksdepartementet

Den norske stat er en aktiv aktør innenfor klimatilpasning, og den norske ambassaden i Malawi gir økonomisk støtte til flere klimatilpasningsprogram. The Lake Chilwa Basin Climate Change Adaptation Programme er et av programmene som får økonomisk støtte.

Gjennom programmet var Fasileni aktiv i et prosjekt for kvinner som prosesserte fisk fra Lake Chilwa. Målet til prosjektet var å øke deltakernes tilpasningsdyktighet, hovedsakelig gjennom økte inntekter og sparing, samt ved å øke kvinnenes kunnskap om klimaendringer og bærekraftig forvaltning av naturressurser.
Behovet for prosjektet hadde blitt identifisert og videre utviklet sammen med lokalbefolkningen.

Fra før av jobbet alle kvinnene med å tørke fisk på tradisjonelt vis. Fisk ble tørket ved å spres ut over steinflater på bakken, eller ut over en netting støttet opp av pinner. Gjennom prosjektet fikk deltagerne tilgang til drivhus av plast som inkluderte flere stativer med nettinger. Ved bruk av drivhusene unngikk fisken regn, støv og bakterier og tørket hurtigere. På grunn av det nye utstyret økte kvaliteten og smaken på produktene, noe som gjorde at kvinnene fikk tre ganger så mye for fisken på de lokale markedene i forhold til før prosjektstart.

Et av målene til prosjektet var å pakke inn fisken slik at den kunne bli solgt i butikker. Det var da forventet at deltagerne ville få åtte ganger så mye for fisken, i forhold til fisk som ble prosessert på den tradisjonelle måten og solgt på et lokalt marked.

Ettersom produktene deres ble godt tatt i mot opplevde deltagerne en økning i ukentlig inntekt på 33-900 %, avhengig av hvor aktive de var før og etter prosjektstart. I tillegg rapportere deltagerne at alle hadde høy nok inntekt til å spare penger ukentlig. På tross av økning i inntekt levde flesteparten av kvinnene på under en dollar om dagen. Deltagernes hverdag var derfor på ingen måter bekymringsfri.

Bekymringer og tørke

Kvinnene bekymret seg også for at Lake Chilwa skulle tørke inn. Av naturlige årsaker tørker innsjøen, som gjennomsnittlig er to meter dyp, inn mer eller mindre hvert tiende år. Den siste hendelsen var i 1995-96, som vil si at en ny inntørkningsperiode var like rundt hjørnet. I tillegg uttrykte både eksperter og befolkningen bekymring for at innsjøen vil tørke inn hyppigere på grunn av klimaendringer.

Etter flere sesonger med lite nedbør var vannivået kritisk lavt, og i september 2012 ble prosjektet som Fasileni deltok i midlertidig avsluttet på grunn av mangel på fisk i innsjøen. Samme måned ble det også rapportert om kolerautbrudd i området som til slutt krevde ni liv og flere hundre ble smittet.

Det er bekymringsverdig at prosjektet, som skulle øke kvinnenes mulighet til å håndtere slike hendelser bedre, måtte avsluttes når de trengte inntektene aller mest. Få av kvinnene hadde en annen inntektskilde ettersom de stolte på at prosjektet ville gi dem en sikker inntekt. Mennene til kvinnene, som hovedsakelig var fiskere eller bønder, ble også direkte påvirket av klimaforholdene. Det er positivt at prosjektet ble formet sammen med lokalbefolkningen, men det er kritikkverdig at det ikke ble gjort en grundigere risikoanalyse i forhold til innsjøen og tilpasset prosjektet deretter.

Fortellinger fra 10-15 år tilbake gav meg et innblikk i hvordan tørke rammer menneskene i Lake Chilwa-området. I følge kvinnene fra prosjektet gikk den forrige tørken utover alle aspekter ved deres liv, inkludert deres levebrød, matsikkerhet og helse. De fortalte at de måtte gå opp til seks kilometer for å hente vann og reise lange strekninger for å kjøpe mat ettersom det ikke var fisk i innsjøen og lave avlinger i nærområdet.

Mange av mennene, men også noen kvinner, migrerte midlertidig til byer for å skaffe arbeid, mens andre tok dagsjobber. Flere fortalte om hendelser der kvinner så på prostitusjon som den eneste løsningen for å skaffe seg penger. Historiene kvinnene fortalte fra 1995-96 sjokkerte meg, men likevel uttrykte de en stor evne til å tilpasse seg ekstreme endringer i miljøet og leveforhold. Realiteten er at de hadde ikke noe annet valg.

Sikkerhetstrussel

Endringer i klimaet utgjør en reell sikkerhetstrussel for fattige i Malawi; klimaendringer truer deres matsikkerhet, levebrød og helse. Klimatilpasningsprogram skal i teorien redusere deres sårbarhet til klimaendringer ved å forberede dem på endringene som allerede er der, og de som kommer. Feilslåtte klimatilpasningsprogram kan derimot gjøre dem mer sårbare når de dedikerer sin tid og lit til et prosjekt.

Klimatilpasningsprogrammer må være robuste nok til å tåle endringer i klima, om det så er snakk om korte eller varige endringer.

En måte å øke kvinnenes klimatilpasningsevne på kunne vært å differensiere deres inntektskilder, slik at deler av deres inntekt ikke var avhengig av naturressurser. Det hadde gitt Fasileni og hennes familie en sikrere og tryggere framtidig og en mulighet til å håndtere svingninger og endringer i klimaet.