Mediedebatten var positiv til sexkjøpsloven

Den nye sexkjøpsloven trådte i kraft 1. januar 2009.

> Oppgaven inneholder en innholdsanalyse av 406 riksdekkende avistekster fra en femårsperiode før loven trådte i kraft.

> Datamaterialet er hentet fra nyhetsarkivet ATEKST, med sexkjøp* som søkeord.

 For første gang på over 150 år ble det i 2009 forbudt å kjøpe sex for norske borgere. I masteroppgaven min drøfter jeg hvordan loven ble fremstilt i media i forkant av lovvedtaket.

Prostitusjon er et omdiskutert tema, men det skrives overraskende lite fagstoff om det. Derfor er ambisjonen med oppgaven å skape mer kunnskap om emnet.

Problemstillingen er todelt:

1)    Var mediedekningen for eller mot kriminalisering av sexkjøp?

2)    Hvilke argumenter ble mest brukt i debatten?

Jeg  analyserte hver enkelt tekst og så etter forhåndsbestemte kriterier. Jeg spurte meg selv: Hvordan stiller den enkelte tekst seg til spørsmålet om kriminalisering av sexkjøp? Hvilke typer argumenter ble brukt i teksten, og på hvilken måte ble disse anvendt?

Konklusjonen er at opinionens argumentasjon i media hovedsakelig var for kriminalisering av sexkjøp.

Endring i media, endring blant politikerne

Da loven ble vedtatt satt en flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet med makten. I teorien kunne loven blitt vedtatt av Regjeringen selv om opinionen for øvrig hadde vært mot den.

Dette betyr at lovvedtaket var i samsvar med medieopinionen, og dermed at lovgivningen skjedde i skjønn forening med det demokratiske prinsipp om at flertallet styrer. Det hadde vært veldig overraskende dersom det motsatte hadde vært tilfelle.

Tendensen i undersøkelsesperioden var at opinionen ble stadig mer positiv til kriminalisering. Dette gjenspeilte seg også i hvilke standpunkter de ulike politiske partier tok til spørsmålet.

I 2004 var det uenigheter innad i regjeringspartiene om hvorvidt sexkjøp skulle kriminaliseres, men ingen av partiene ville gå inn for kriminalisering. I løpet av 2007 hadde alle regjeringspartiene gått inn for kriminalisering, selv om det fortsatt var noen uenigheter innad i de enkelte partier. Det er vanskelig å definitivt si at det er en kausal relasjon mellom endringen av opinionen i media og endringen innad i regjeringspartiene uten å ha undersøkt dette nærmere, men sammenhengen virker påfallende. Det er sannsynlig at media kan ha vært en medvirkende faktor til at regjeringen snudde i spørsmålet om kriminalisering av sexkjøp.

Menneskehandel og definisjonsmakt

 «Inntil nylig har flertallet av norske politikere gått imot kriminalisering av prostitusjon, men da landet ble «overrent» av prostituerte både fra Øst-Europa og Afrika fikk tonen en annen lyd.»

Thore Langfeldt, 2007.

Argumentet om menneskehandel viste seg å ha en langt høyere forekomst i analysematerialet enn de andre formelle argumentene, med unntak av kundeargumentet. Menneskehandelsargumentet var uten tvil det argumentet som forekom oftest i tekstene.

Menneskehandel ble veldig ofte satt i direkte sammenheng med prostitusjon. Dette skyldtes en målrettet innsats fra tilhengere av kriminalisering om å knytte de to begrepene sammen, og er et godt eksempel på definisjonsmakt.

I forarbeidene til loven er menneskehandel viet mye plass. Var utformingen av forarbeidene påvirket av medieopinionen, eller ble opinionen formet av forarbeidene? Dette er vanskelig å svare på, men sannsynligvis var det en kombinasjon av begge deler.

Da loven ble besluttet utarbeidet i 2007 var det et økende antall synlige utenlandske prostituerte i Norge, og spesielt i Oslo. Det ble skrevet mange saker om akkurat dette temaet. Sannsynligvis bidro dette til å synliggjøre problemstillingen i media, og har nok hatt mye å si for opinionens stilling til spørsmålet om kriminalisering. Uansett om de utenlandske prostituerte faktisk var utsatt for menneskehandel eller ikke.

Koblingen mellom media og lovgivning

Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er det som i rettssosiologien kalles opinionsperspektivet. Opinionsperspektivet innebærer ifølge Mathiesen (2011) at «samfunnsmedlemmenes subjektive opplevelse av eller bevissthet om samfunnet og verden også påvirker rettens utvikling». Det er med andre ord en sammenheng mellom opinionen ellers i samfunnet og Stortingets lovgivning. Medienes dekning av debatten omkring kriminalisering av sexkjøp er dermed delaktig i rettens utvikling på området. Dette var  overordnet utgangspunkt da jeg undersøkte tekstene som var del av debatten.

Mediedebatten var positiv til sexkjøpsloven. Det fremkommer i en analyse av over 400 avistekster om kriminalisering av sexkjøp i forkant av lovinnføringen.

Reduksjon av menneskehandel var det mest brukte argumentet i mediedebatten. Foto: Flickr/Blemishedparadise

 

Formelle argumenter for loven

«Formelle begrunnelser» er formelle argumenter brukt i forarbeidene til loven. Forarbeidene til loven er utarbeidet av jurister i Justis- og politidepartementet, og sier hvilke formål loven har. Argumentet om menneskehandel er det enkeltargumentet nevnt oftest i forarbeidene. Sexkjøpsloven er del av et mer omfattende lovarbeid knyttet til regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn, senere omdøpt til handlingsplan mot menneskehandel.

Før en lov vedtas, er det vanlig at lovforslaget sendes ut på høring. Dette betyr at berørte organisasjoner eller individer får anledning til å uttale seg om loven før den endelige lovteksten blir utarbeidet.

 Flere argumenter fra høringsinstansene gjengis av departementet i forarbeidene og kan anses som formelle begrunnelser for loven. Oppsummeringsmessig er dette de formelle begrunnelsene:

1)    Menneskehandelsargumentet er argumentet om å redusere eller forhindre menneskehandel.

2)    Kundeargumentet er tredelt. Det består av å svekke rekruttering av nye kunder, endre holdningene hos eksisterende kunder, og redusere den generelle etterspørselen etter sexkjøp.

3)    Tilbudsargumentet omhandler reduksjon på tilbudssiden, altså reduksjon av antall av prostituerte eller omfang av prostitusjon.

4)    Hallikargumentet innebærer reduksjon av hallikvirksomhet.

5)    Reduksjonsargumentet innebærer en generell reduksjon av prostitusjonmarkedet.

 Moralske argumenter

Til forskjell fra de formelle argumentene er moralske argumenter basert på en moralsk forestilling som bedømmer om en handling er rett eller gal. I denne sammenhengen angår bedømmelsen hvorvidt sexkjøp skal anses som uakseptabelt eller tillatt.

Et eksempel på bruk av moralske argument finner man i en kronikk i Dagbladet fra 19.04.2007. Her skriver Audun Lysbakken (SV): «Ethvert anstendig samfunn må gjøre kampen mot denne undertrykkingen til et av sine viktigste spørsmål». Et annet eksempel finner man i en artikkel fra VG 21.04.2007 der Marit Nybakk (AP) uttaler: «Det er ingen rettighet å være prostituert. Vi kan ikke la sexslaver bli herjet med for at ei norsk jente skal kunne få selge seg.».

De moralske argumentene i debatten omhandler mange forskjellige tema. Prostitusjon blir sett på som moralsk uønsket og uverdig i et «moderne og likestilt samfunn» blant tilhengere av kriminalisering. Motstanderne av kriminalisering hevder på sin side at kvinner har rett til å bestemme over egen kropp, og at man ikke må fordømme prostituerte, men heller hjelpe dem.

I enkelte tekster angis standpunktet eksplisitt, for eksempel med utsagn som «Sexkjøp er nedverdigende for kvinner, og må kriminaliseres». I andre tekster må standpunktet utledes gjennom en helhetsvurdering av innholdet.

I enkelte tekster angis standpunktet eksplisitt, for eksempel med utsagn som «Sexkjøp er nedverdigende for kvinner, og må kriminaliseres».Foto: Flickr/Blemishedparadise

 Større oppslutning for kriminalisering av sexkjøp

For å besvare spørsmålet om mediedekningen var for eller mot kriminalisering av sexkjøp har jeg sett på hver enkelt teksts standpunkt til dette. I enkelte tekster angis standpunktet eksplisitt, for eksempel med utsagn som «Sexkjøp er nedverdigende for kvinner, og må kriminaliseres». I andre tekster må standpunktet utledes gjennom en helhetsvurdering av innholdet. I tillegg til tekster klart for eller mot kriminalisering av sexkjøp, fantes det også en rekke tekster med blandet eller nøytralt synspunkt.

Analysen viser at det var en jevn fordeling mellom de forskjellige standpunkt, med en liten overvekt av tekster for kriminalisering av sexkjøp. Dette er i seg selv ikke nok til å konkludere, men to andre faktorer veier også for kriminalisering av sexkjøp:

1)    Formelle begrunnelser som argument for kriminalisering av sexkjøp fremkom nesten dobbelt så ofte som formelle begrunnelser brukt mot kriminalisering.

2)    Moralsk argumentasjon brukt for kriminalisering av sexkjøp utgjorde to tredjedeler av de moralske argumenter brukt i tekstene.

  • Arne-Olaf Johnsen

    Gammelt yrke, vanskelig og ordne opp.!

  • Martine Votvik

    Jeg
    er litt nysgjerrig på hvordand det skilles mellom moralske og formelle
    argumenter. For eksempel lurer jeg på hvordan holdningsendringer blant
    kunder blir plassert i den formelle båsen imens argumenter for
    holdningsendringer i befolkningen generellt blir plassert i den
    moralske.

    • Peter Andersen

      Hei Martine!

      Masteroppgaven som blogginnlegget er basert på kan du lese i
      sin helhet på http://prosentret.no/?wpfb_dl=…, og der står det mer om de forskjellige typer argumenter.

      Skillet mellom de formelle argumenter og moralske argumenter er i denne sammenhengen det at formelle argumenter ble brukt i lovforarbeidene (og dermed er de formelle begrunnelser for hvorfor loven ble innført). Moralske argumenter er argumenter som ikke var del av lovforarbeidene. Jeg kunne egentlig kalt “moralske argumenter” for “andre argumenter”.

      Holdningsendringer blant kunder (som kjøper sex) er et av
      de uttalte formålene med loven, mens holdningsendringer generelt sett (blant de som ikke kjøper sex) ikke et uttalt formål med loven.

      Bidro dette til å klargjøre forskjellen?

      • Martine Votvik

        I så fall synes jeg det hadde vært mer korrekt å skrive “andre argumenter”.

        “Holdningsendringer blant kunder (som kjøper sex) er et av de uttalte formålene med loven, mens holdningsendringer generelt sett (blant de som ikke kjøper sex) ikke et uttalt formål med loven.”

        Men dette handler jo først og fremst om formuleringer, for holdningsendringer blandt de som ikke kjøper sex er jo nært knyttet opp til svekking av rekrutering til sexkjøp.

        Jeg synes definisjonen “moralsk” her bare bygger opp under en generell oppfattning om at det er vesentlig forskjell på argumenter som er formelle og argumenter som er moralske og dette stemmer jo ikke. Man kan jo godt ha moralske argumenter med i den formelle argumentasjonen.

        • Peter Andersen

          Jeg er enig i at det ikke alltid er like klare distinksjoner mellom formelle og moralske argumenter.

          I oppgaven brukte jeg en begrepsforskjell som den jeg forklarte ovenfor, og det var nødvendig for å kunne foreta en konsekvent analyse.

  • Aksel Braanen Sterri

    Fine saker, men «Dette betyr at lovvedtaket var i samsvar med medieopinionen, og dermed at lovgivningen skjedde i skjønn forening med det demokratiske prinsipp om at flertallet styrer.» «Dermed» avslører et litt merkelig syn på sammenhengen mellom media og det «demokratiske prinsipp». 🙂

    • Peter Andersen

      Hei Aksel!

      Jeg skjønner hva du mener, og dette er et tilfelle av “lost in translation” da jeg overførte masteroppgaven til et mer lesevennlig og tabloid format.