Innovasjon krever tette forbindelser

Den viktigste faktoren for å fremme kreativitet og innovasjon i organisasjoner er tettere forbindelse og samarbeid mellom kultur, næringsliv og utdanning. Særlig utdanningsinstituttene kan ha mye å vinne på det.
Nøkkelord om innovasjon i Ines masteroppgave

Samfunnet har et økende behov for personer med kreative evner og kompetanse.
Hvilke faktorer fremmer kreativitet og innovasjon i ulike typer av organisasjoner? Det er en vid og ambisiøs problemstilling å ta fatt på i en masteroppgave på ett semester. Ved å knytte problemstillingen til professor Sir Ken Robinsons teorier om kreativitet og innovasjon, fikk oppgaven min en begrensing og en spennende vinkling mot et høyst dagsaktuelt tema.

Kultur, næringsliv og utdanning

I sin bok Out of Our Minds – learning to be creative (2011) argumenterer Robinson for hvor viktig kreativitet er for samfunnets utvikling av teknologi og kunnskap. Han tar videre opp hva som må til av samfunnsmessige endringer for å styrke kreativiteten og dermed øke innovasjonsevnen. Robinson trekker frem tre typer av organisasjoner:

  • kultur
  • næringsliv
  • utdanning

Robinson hevder at det er samspillet mellom disse organisasjonene som er avgjørende for at kreativiteten og innovasjonsevnen skal blomstre i samfunnet. Han fremhever og kritiserer spesielt utdanningssystemet, som han hevder er forankret i gårsdagens analytiske idealer og læringssyn, og ikke forstår hvor viktig kreativitet og innovasjon er for samfunnet i dag og i fremtiden. Dette kom også frem i resultatene mine.

Faktorer av betydning for kreativitet og innovasjon

Masteroppgaven består av en teoretisk og en empirisk del. Den empiriske delen er en undersøkelse i form av et spørreskjema og utfyllende intervjuer. I tråd med Robinsons fremstilling ble informantene trukket ut fra organisasjoner innenfor kultur, næringsliv og utdanning ved en næringsklynge i Drammen.

Hensikten med undersøkelsen var å avdekke hvilke faktorer som var mer eller mindre betydningsfulle for organisasjonenes kreativitet og innovasjonsevne. Faktorene ble nøye utvalgt og avgrenset på grunnlag av Robinsons samfunnsperspektiv, og er delt opp i tre kategorier, fra et mikro- til et makroperspektiv:

Omgivelser er en grunnpilar fordi kreativitet blant annet er avhengig av visuelle impulser som skjønnhet og estetikk. Her handler faktorene om de fysiske forhold som omfatter lokalisering, infrastruktur, arkitektur og design.

Miljø og kultur fordi kreativitet ikke oppstår i et vakuum, men er avhengig av andres kreativitet, arbeid, idéer og oppnåelser. Disse faktorene omhandler innflytelse, samarbeid og samhandling med andre organisasjoner, nettverk og påvirkning fra kunst og kulturliv.

Trender, medier, samfunnsinnflytelse fordi den globale nettverksutviklingen fører til et større press på og krav til mer kreativitet og innovasjon. Her legges det vekt på faktorer som økende digitalisering og trender som design- og bruker-perspektivet, gjenbruk og re-design, og miljøperspektivet.

Undersøkelsen min viste først og fremst at organisasjonene generelt er positive til at de utvalgte faktorene påvirker kreativitet og innovasjon. Av faktorene som ble vektlagt som de viktigste, kom disse best ut:

  • De fysiske omgivelser er betydningsfulle for kreativitet og innovasjon, spesielt de umiddelbare elementer som lys, farger og utsikt.
  • Å samarbeide med andre organisasjoner er viktig for kreativitet og innovasjon.
  • Kreativitet og innovasjon påvirkes av den økende digitaliseringen av produkter og tjenester, samt en stadig raskere utvikling av produkter og tjenester i samfunnet.

Forskjeller mellom ulike typer organisasjoner

Det kom også frem til dels store forskjeller i betydningen av de ulike faktorene mellom de tre gruppene av organisasjoner:

  • Bedriftsorganisasjonene er mer positive til at de ytre faktorene kan påvirke kreativitet og innovasjon, og de virker nysjerrige på og åpne for hvordan ytre faktorer kan bidra til å øke kreativitet og innovasjon i organisasjonene.
  • Kunst- og kulturorganisasjonene har generelt mest tro på de ytre faktorene, og er svært positive til at disse faktorene påvirker kreativitiet og innovasjon. Det kan tyde på at disse organisasjonene er mer vant til å vektlegge slike faktorer og bruker dette bevisst i arbeidet sitt.
  • Kunnskap- og utdanningsorganisasjoner er generelt de mest negative til at ytre faktorer kan fremme kreativitet og innovasjon. Analysen tyder på at organisasjonene ikke vektlegger disse egenskapene like mye som de andre organisasjonene, eller at de ikke har særlig tro på disse faktorenes påvirkning.

Resultatene fra undersøkelsen stemte overraskende godt overens med Robinson’s kritikk av dagens utdanningspolitikk.

“Schools can no longer be academic ghettoes”

Robinson hevder at utdanningssystemet favoriserer og vektlegger akademiske og analytiske ferdigheter, mens samfunnet vårt har stadig større behov for kreative ferdigheter og egenskaper. Målbare, akademiske resultater har blitt «big business» for utdanningsinstitusjonene. Robinson sammenligner mangelen på kreativitet i skolen med økningen av “drop out“-elever. Han understreker at å redusere de kreative fagene i skolen fører til kreativ stagnasjon og anbefaler at slike fag heller bør settes inn i hjertet av utdanningen.

Ken Robinson RSA tale

Filmen Changing Education Paradigms basert på Robinsons RSA tale
er sett av over 9 500 000 på You Tube

Robinson legger vekt på at en endring i skolesystemet i hele den vestlige delen av verden nå tvinger seg fram på grunn av det som han kaller “Times of Revolution”, fordi skolesystemet ikke samsvarer med hva næringslivet og kulturen vår trenger av utdannelse for å møte de utfordringene vi står overfor:

“We cannot meet the challenges of the 21st century with the educational ideologies of the nineteenth”.

Med kreativitet og samarbeid inn i fremtiden

Organisasjonene i undersøkelsen min var opptatt av at endringer og en raskere utvikling av varer og tjenester kan øke kreativiteten og videre innovasjon i samfunnet.

Globale tendenser som i den siste tiden har vokst fram i det samfunnsøkonomiske bildet er sosialt entreprenørskap og delingsøkonomi. Disse begrepene representerer et nytt og og annerledes samfunnsøkonomisk fundament som er i ferd med å endre den tradisjonelle kapitalismen i vår del av verden. Sammen med økt fokus på klima og miljø også oppfordrer disse faktorene samfunnet til mer kreativitet, nyskaping og innovasjon.

Løsningen på det økende behovet for kreativitet og innovasjon i samfunnet, ligger i samarbeid og tett kontakt mellom kultur, utdanning og næringsliv. Kulturorganisasjonene inneholder det kreative, frie mangfoldet som både utdanning og næringsliv bør trekke lærdom av. Kultur må brukes og dyrkes ikke bare for sin egen del, men også i samarbeid med skole og næringsliv. Kulturen har nettopp mange av de egenskapene som de andre to institusjonene mangler eller trenger mer av.

Betydningen av et tett og nært samarbeid mellom næringsliv og skole er også viktig å trekke frem. Næringslivet vet hva slags arbeidskraft det er behov for til enhver tid. En tettere koordinasjon mellom disse vil gjøre utdanningen mer praktisk, matnyttig og motivasjonsfremmende, og vil dermed styrke tilgangen på arbeidskraft.

Den aller største utfordringen i fremtiden blir å endre holdninger, verdier og kunnskapssyn hos utdanningssektoren. Dette vil skape kreative, innovative individer som tror på sine egne evner til å løse fremtidens utfordringer. Ken Robinson sier:

“We may not be able to predict the future, but we can help to shape it.”