Twitter: Alle kommer til orde, blir alle hørt?

twitter-bird-white-on-blue

Twitter skaper samtaler mellom aviskommentatorer og vanlige mennesker. Det kan være demokratiserende, hevder Anders Aalbu. Hvordan går det når meningene skal utveksles på 140 tegn?

Et medium for eliten?

Nordmenn på sosiale medier:
– 683 000 har profil på Twitter
– 161 000 benytter Twitter daglig
– 2 732 000 har profil på Facebook
– 1 878 000 benytter Facebook daglig
(Tall fra oktober 2012)

Det var vinteren og våren 2009 at de store massene av journalister, politikere og andre bidragsytere til den politiske debatten i Norge begynte å tvitre. Inntil da hadde såkalte early adopters rådet grunnen nesten alene, men nå var det valgår og ingen kanaler skulle stå ubrukt for stemmesanking og valgdebatt.

Siden den gang har det gått fire år og en ny valgkamp er på trappene. Langt flere har begynt å tvitre, men i Norge er Twitter likevel ikke i nærheten av å ha den samme utbredelsen som Facebook. Delvis på grunn av dette har det oppstått et inntrykk av at Twitter er et medium for elitene. I den kategorien havner aviskommentatorene.

 

Aviskommentatorene som opinionsledere

Kommentatorene er opinionsledere som med sin definisjonsmakt og evne til å sette dagsorden har stor innflytelse på hva den vanlige mannen og dama i gata mener om de fleste saker som er oppe til debatt.

 Nettopp i den konteksten lurte jeg på tre ting da jeg skrev min oppgave:

  • Er aviskommentatorene på Twitter opptatt av å komme frem til enighet ved å lytte til andres argumenter og diskutere disse?

  • Har kommentatorene begrenset oppmerksomhet rettet mot hvem som sier noe, og i stedet mer oppmerksomhet rettet mot hva som faktisk sies?

  • Har Twitter ført til mer interaksjon mellom kommentatorene, maktpersoner og vanlige folk?

Spørsmålene er formulert på denne måten i et forsøk på å se etter likheter mellom debatten på Twitter og den debatten som fant sted i europeiske kaffehus og salonger på sent 1700-tall og utover 1800-tallet. Den tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas beskrev dette i sitt verk Borgerlig Offentlighet (1962). Dette er selve referanseverket for offentlighetsteori, og har lagt betydelige føringer for hvordan vi anser at offentlige debatter ideelt sett bør være.

Offentlig diskusjon

Kommentatorene oppgaven tar utgangspunkt i:
Frithjof Jacobsen, VG
(@VGFrithjof)
Marie Simonsen, Dagbladet
(@MarieSimonsen)
Knut Olav Åmås, Aftenposten
(@KnutOlavAmas)
Kjetil Alstadheim, Dagens Næringsliv
(@KjetilBA)
Hege Ulstein, Dagsavisen
(@HegeUlstein)

Aviskommentatorene deltar ivrig, om enn i en noe varierende grad, i diskusjoner på Twitter. De opplever at mangfoldet av meninger er stort og at Twitter har bidratt til nettopp større meningsmangfold. Innenfor det allment aksepterte ordskiftet er det mange som bidrar til det kommentator Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv kaller konstruktive dialoger, men det finnes også mange eksempler på det motsatte. Det er som kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen sier: “Twitter er dårlig egnet til kompliserte diskusjoner om kompliserte ting.” Hun sikter da til plassbegrensningen. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle betente debatter finner veien til Twitter heller. VG-kommentator Frithjof Jacobsen mener at enkelte ytterliggående standpunkt i liten grad finner sin plass på Twitter – i alle fall sånn som han opplever det.

Her er det greit å minne om at Twitter, for hver enkelt av oss, aldri er mer enn summen av de vi følger. Dermed kan vi ikke utelukke at de ekstreme meningene også ytres på Twitter – de blir bare ikke fanget opp av de store massene. Kommentatorenes tvitring derimot, den fanges opp av veldig mange, og den preges av høy grad av profesjonalitet. Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, er utelukkende profesjonell når han tvitrer og ser på en tweet som noe han publiserer på samme måte som en kommentar i Aftenposten. Kommentatorene tvitrer veldig mye om det de samme temaene som også opptar dem i deres virke som kommentatorer – gjerne knyttet til forskjellige rikspolitiske spørsmål.

 

Hvem tvitrer med hvem?

De fleste kommentatorene er absolutt opptatt av hvem de er i dialog med på Twitter. Det betyr imidlertid ikke at de nødvendigvis har noe mindre oppmerksomhet rettet mot hva som sies. For som Åmås og Alstadheim er inne på, så må man av og til vite hvem man snakker med for å forstå hva som blir sagt. Det som samtidig er sikkert er at kommentatorene er i kontakt med veldig mange mennesker, og at de utgjør et stort mangfold.

Marie Simonsen trekker frem nettopp det egalitære ved Twitter. Hun setter pris på at hvem som helst kan henvende seg til henne og at terskelen ser ut til å være spesielt lav for dette på Twitter. I den forbindelse undersøkte jeg særskilt om det var mange av de kommentatorene var i kontakt med som også er mennesker som har makt i det norske samfunnet. Maktpersoner viste seg å være i undertall, akkurat som på Twitter og samfunnet for øvrig.

 

Økt interaksjon

Kommentatorene er entydige i sitt svar i denne studien når det kommer til interaksjon – den har økt med Twitter. Det er oppgavens kanskje tydeligste funn – at Twitter har ført til at kommentatorene får langt flere reaksjoner og tilbakemeldinger på det de skriver i avisene. Kommentatorene peker på enkelte helt vanlige folk som de har vært i dialog med og som har brukt Twitter til å skaffe seg en stemme i offentligheten. Det er imidlertid ikke overflod av slike mennesker. Samtidig roser kommentatorene maktpersoner som gjør seg tilgjengelige og sier at det kan være demokratiserende. Et eksempel på dette er tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Ida Børresen. Hun var til stede på Twitter, svarte på spørsmål og kom med nyttige fakta i integreringsdebatten som ofte er preget av steile holdninger og sterke, motstridende meninger.

 

Dialog med mannen i gata

Et aspekt ved interaksjonen som trekkes frem fra flere hold, er at Twitter også har ført til flere tilbakemeldinger som inneholder ros. Det antydes også at dette like gjerne kan skrives på kontoen for smisk fra for eksempel bloggere og skribenter som ønsker seg innpass i de ulike avisenes debattseksjoner. Samtidig skal vi ikke glemme Frithjof Jacobsens bemerkning om at den økte interaksjonen bør sees i sammenheng med økt digitalisering av det kommentatorene skriver. Veien fra man leser en kommentar på lesebrettet, til man har meldt noe tilbake til kommentarforfatteren via en tweet, er veldig kort.

Noe av det mest påfallende med Twitter, er at en såpass stor andel som 25 % av tvitrere er helt vanlige folk som ikke representerer noe annet enn seg selv på Twitter. Med det mener jeg at de i sin Twitter-biografi ikke engang oppgir om de er lærere eller leger, eller forteller hvilken sektor de jobber i. De er kun et navn, ekte eller ikke. På Twitter får også de kontakt med opinonsdannerne.

Medium på lånt tid

Selv om Twitter idag bidrar til å øke tempoet i den offentlige debatten, må vi være forberedt på at det på et eller annet tidspunkt ville komme et medium som vil få Twitter til å fremstå som både tregt, bakstreversk og lite relevant. Jeg vet ikke når det skjer, og inntil da vil Twitter være et sted der alle kan komme til orde. Husk bare at det ikke nødvendigvis betyr at alle blir hørt.

 

  • Thomas

    Interessant artikkel. Jeg opplever at man blir hørt om man deltar aktivt i debatten.

    Jeg har ingen mastergrad, men anser ikke meg selv som dum. Vet alle andre hva egalitær betyr? Ikke denne karen… Kanskje dere kunne legge ut forklaringer når dere bruker fremmedord? (jada, jeg kan bruke Google – men er for lat)

  • Anders Aalbu

    Jeg er enig i at det ikke er selvforklarende, og at jeg kunne anstrengt meg mer for å formulere meg enklere akkurat der. Egalitære samfunn kjennetegnes av at folket er likestilt, i motsetning til for eksempel samfunn med en herskende adel, eller en tydelig underklasse. I denne sammenheng betyr det at eventuelle ulike nivåer i samfunnet tildels viskes ut på Twitter og at hvem som helst kan komme i dialog med sanfunnselitene.

  • Ingeborg Senneset

    Interessant!

  • Hvis 1000 mennesker står på hver sin krakk og roper – hvem blir da egentlig hørt?

  • Sjur Grønningsæter

    Null dialog på Twitter. Bare «roping».