En blodig master

Lesetid: 5 minutter

”Hvordan klarte du å drepe de søte dyra, Julie?” Arbeidet med min masteroppgave bød på en del utfordringer.

Jeg har alltid vært fast bestemt på å studere sjøpattedyr, men hva jeg trodde jeg gikk til og hva jeg fikk oppleve under feltarbeid, viste seg å være vidt forskjellige ting. Den enkle versjonen er at jeg skulle undersøke selparasitter. Hvilke parasitter har norske seler, hvor kommer de fra, og hvordan påvirker de selene langs norskekysten?

Parasittene spres via fisk som både vi og selen spiser. Vi bruker store ressurser på å fjerne disse parasittene, populært kalt kveis, fra fiskekjøttet før distribusjon og salg. Metoder for å hindre spredning av parasitter vil ha stor betydning for fiskerinæringen.

En sommer i zodiac

“Du får ikke lov til å prompe i drakta altså”. Feltekspert Morten Bronndal var klar på det.  Jeg lovte det. I ført overlevelsesdrakt over stilongs og ullgenser, satt jeg der, med rifle på fanget, og fire rutinerte karer ved min side. Klar for en ukes seljakt i naturskjønne omgivelser.

Området var i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Dagene var lange og innholdsrike. Å være i felt var mer utmattende og gøy enn jeg trodde. Jeg hadde aldri sett sel i sitt rette element før. Og da det første skuddet gikk, var det ingen nåde. Vi fikk tilsammen tre sel og tre millioner fisk – sånn føltes det i hvert fall. Deretter skulle fangsten dissekeres der og da på skjæret, vår lab.

Morten åpnet selene fra halsen ned til analåpningen.

Spekktykkelsen ble målt før han kuttet opp hinnen som eksponerte de indre organene. Jeg var litt i sjokk med det samme, jeg har aldri vært på jakt engang, men da det var min tur til å kutte i dyret, viste det seg å gå veldig greit. Jeg var på jobb og var ute etter å finne mest mulig materiale til min oppgave. Da ble det enklere å glemme at det var et tidligere levende vesen jeg kuttet opp i småbiter.

Norske seler og parasitter

Selartene vi har i Norge heter steinkobbe og havert. De lever langs kysten, steinkobben nærmere land i mer skjermede områder enn havert, den liker seg i mer utsatte områder. Steinkobben ble mitt studieobjekt siden den oppholder seg i områder der fiskere tråler, og infiserer fisken i det området med parasitter.

Parasittene kjønnsmodnes i selene og eggene slippes ut i vannmassene med avføringen til selene. De faller til bunnen eller holder seg i vannmassene, avhengig av parasittarten, og blir så spist av fisk eller organismer som fisk spiser. I fisken modnes den videre fra yngel og når fisken blir spist av sel, modnes parasittene i magesekken til selen. Parasittene jeg så etter i selene er av typen nematoder.

Jeg ble dreven på å kutte over mellomgulvet, løsne spiserør og endetarm på hver sin side, og dra ut alle organene som en remse.

Der mange kanskje ser gørr og blod, så jeg potensielt vev der det kunne befinne seg parasitter.

Med hjelp fra Bergen

Det ble en spennende jakt fra vi observerte sel på skjæret, til parasittene lå til lagring i små drammeglass med 75% etanol for videre identifisering på laben ved Universitetet i Oslo. For å artsbestemme disse parasittene ble eksperthjelp fra Bergen fløyet inn. En meget erfaren parasittekspert ved navn Bjørn Berland ble vår fasitreferanse når det kom til artsbestemmelse av parasittene.

Jeg lærte meg metodene og tips og triks fra Bjørn, og artsbestemte 156 parasitter fra syv sel fra to ulike steder i Norge. Fem ulike parasittarter kan jeg nå se forskjell på ved å kikke på blindtarmen, endeåpningen, munndeler og litt andre deler av individet.

Jeg lurer på om jeg får mulighet til å bruke den kunnskapen ved en senere anledning?

Resultater

Så hva fant jeg egentlig ut etter å lete etter parasitter på innsiden av seler? Vel, jeg fant ut at noen sel har store mengder parasitter i seg, opptil 200, mens andre ikke har noen i det hele tatt. Det går an at sel får parasitter i hjerte og lunge, men disse individene vokser muligens ikke opp til å bli gamle – de får mest sannsynlig en infeksjon og dør i ung alder.

En annen ting jeg lurte på, var om seler fra mine studieområder fortsatt var infisert med hjerte- og lungeorm. Om jeg kunne bekrefte tilstedeværelse av hjerte- og lungeorm, så kunne dette eventuelt vært nyttig informasjon i tilfelle en ny selpest. Tidligere har selpest forårsaket tidlig død i så mye som 75% av selpopulasjoner. Sel som er infisert med hjerte- og lungeorm er mer utsatt for blant annet lungebetennelse. Ved et eventuelt utbrudd av selpest, ville disse være mer sårbare enn om det ikke var tilstedeværelse av hjerte- og lungeorm i området. Jeg fikk sel med hjerte- og lungeorm i mine prøver, så svaret her er ja.

For lite utvalg

En siste viktig konklusjon er at det er vanskelig å finne ut ting. Jeg burde hatt mange flere parasitter og mange flere sel – helst like mange fra hvert kjønn og på samme alder. En av problemstillingene mine var om det var noen ulikheter i tilstedeværelse og mangfold av parasitter på de to stedene jeg hadde prøver fra. Dette kunne forklart hvorfor og om det er mer av parasitter enkelte steder, noe som kan hjelpe til med å begrense fangst av fisk med parasitter. Det kan igjen spare fiskeribransjen for store kostnader.

Dessverre hadde jeg for få prøver til å kunne si noe med statistisk signifikans.

Jeg lurte på om det var noen ulikheter når det kom til kjønn, utviklingsstadium og lengde i parasittartene jeg fant hos selene, men heller ikke her hadde jeg tilstrekkelig antall prøver. Jeg var også nysgjerrig på om jeg kunne finne seksuelt modne parasitter av en spesiell art, Anisakis simplex, en parasitt som egentlig ikke skal forekomme i sel, men som tidligere studier har funnet. Jeg fant også seksuelt modne A. simplex i mine prøver. Det var litt gøy, for dersom det kan gjøres mer forskning på dette, kan man motbevise tidligere teorier.

Min verktøykasse

Jeg sitter igjen med verktøy som det ikke er alle forunt å få. Jeg føler meg veldig heldig som fikk gjennomføre en så praktisk oppgave. Da blir alle dagene og kveldene på lesesalen foran Mac-en litt lettere å gjennomføre. Men hva har jeg egentlig lært? Ikke mye trodde jeg da jeg satt midt oppi det. I etterkant ser jeg at det ikke stemmer. Jeg har lært masse, ikke bare om parasitter, men om dyrelivet generelt i kystnasjonen vår, om metoder for å gjøre ting i felt og på lab, og ikke minst om hva som er den beste sittestillingen som du ikke vil bli mørbanka av bølgene eller falle om bord. Jeg har også lært at selgryte smaker bedre enn selbiff.

Hindre spredning er målet

Jeg håper flere er nysgjerrige på det samme som meg, og at noen senere kan finne ut mer om hvorfor forskjellen mellom infeksjonsratene hos sel er så stor.  Videre forskning kan muligens forhindre massiv spredning av parasittene. Det trenger fiskerinasjonen Norge.

  • Jeg skjønner godt at det er mulig å ta livet av de “søte” dyra. For dem er ikke lenger så søte når de tar knekken på fiskebestanden og tar fra fiskerne levebrødet.
    Kom du til noen konklusjoner om kveis? Og kommer du til å fortsette på dette temaet?
    Her jeg bor, Froan naturvernområde, har vi visstnok noen av de største bestandene. Du er hjertelig velkommen om du vil ha mer sel(somme) opplevelser 😉

  • Julie Døvle Johansen

    Hei Cassandra,

    I og med at prøvematerialet var så lite kunne jeg dessverre ikke komme med noen endelige konklusjoner i min oppgave. Det hadde vært utrolig gøy å jobbe videre med dette emnet, men det spørs om jeg får muligheten i fremtiden. Akkurat nå vet jeg ikke om noen større prosjekter som jobber med dette feltet.

    Froan har jeg lest mye om, og vi vurderte å reise dit også. Men tid og vær gjorde at vi drog dit vi gjorde. Skulle gjerne kommet og observert sel der oppe en gang (: