Hvorfor har kvinner så høyt sykefravær?

Kvinner har betraktelig høyere sykefravær enn menn. I masteroppgaven min argumenterer jeg for at dette kan skyldes belastningen ved å kombinere jobb og barn.

Kjønnsforskjellen i sykefraværet

Den norske sykelønnsordningen ble innført i 1978 og ga arbeidstakere rett til full lønn ved sykdom fra første dag og inntil ett år. Siden den gang har kvinners sykefravær økt med nesten 70 prosent, mens sykefraværet blant menn har holdt seg stabilt. I dag har kvinner 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Hva kan den sterke økningen i fraværet, og den store nivåforskjellen mellom kjønnene, skyldes? Vanligvis forklares det med helseforskjeller og forskjeller i arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Menn og kvinner rammes av ulike sykdommer, de opplever sykdom ulikt, og kvinner oppsøker lege i større grad enn menn. Sykefraværet blant gravide kvinner er høyt og kan forklare noe av forskjellen. Samtidig er det ingenting som tyder på at kvinner har fått markant dårligere helse de siste tiårene.

Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, og sykefraværet er høyest i kvinnedominerte yrker. Med utgangspunkt i dette er det argumentert for at kjønnsforskjellen i sykefraværet kan forklares med forskjeller i arbeidsforhold og arbeidsmiljø i typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Er det for eksempel slik at kvinner har mer fraværsfremmende jobber enn menn? Eller kan det tenkes at det lettere utvikler seg normer og holdninger på kvinnedominerte arbeidsplasser som er mer tolerante for sykefravær? Det er lite støtte for disse to hypotesene i forskningen. Kjønnsforskjellen består når man sammenligner menn og kvinner i samme type jobb.

Det har altså vist seg at de tradisjonelle hypotesene ikke i tilstrekkelig grad kan forklare den sterke økningen og den store nivåforskjellen i fraværet mellom kjønnene. Vi må derfor finne alternative forklaringer.

Dobbeltarbeidhypotesen

I masteroppgaven min har jeg sett nærmere på en hypotese som det er forsket mindre på i norsk sammenheng. Dobbeltarbeidshypotesen tar utgangspunkt i at mange kvinner er utsatt for en dobbel byrde ved at de har hovedansvaret hjemme i tillegg til en fulltidsjobb. Å kombinere ansvar for barn med en yrkeskarriere kan dermed være en større belastning for kvinner enn for menn.

Det har vært store endringer i kvinners yrkesdeltakelse og arbeidsmønstre de siste tiårene. I 1978 var yrkesdeltakelsen blant kvinner mellom 25-54 år på 64 prosent, i 2011 hadde dette økt til hele 84 prosent. Som et resultat av dette er det en økende andel kvinner som kombinerer en yrkeskarriere med omsorg for barn. Andelen yrkesaktive kvinner med barn har økt fra omkring 74 prosent i 1991 til 81 prosent i 2005. I den samme perioden har også andelen kvinner med barn som arbeider fulltid økt betraktelig, fra 38 til 50 prosent.

Selv om norske kvinner har økt sin yrkesdeltakelse de siste årene, har arbeidsfordelingen på hjemmefronten endret seg lite. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en tidsbruksundersøkelse hvert tiende år siden 1971 for å kartlegge hva nordmenn bruker tiden sin på. Den siste tidsbruksundersøkelsen fra 2010 viser at kvinner i gjennomsnitt bruker 28 prosent mer tid enn menn på husholdsarbeid. Husholdsarbeid omfatter all type husarbeid, vedlikeholdsarbeid, samt omsorg for barn. Resultatene tyder altså på at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fremdeles består. Kvinner som arbeider fulltid og har hovedansvaret hjemme, vil derfor ha en større total arbeidsbyrde enn menn. Dette kan gi negative helseeffekter og bidra til høyere sykefravær.

Flere barn = høyere sykefravær?

Jeg har sett nærmere på dobbeltarbeidshypotesen ved å undersøke om det å få barn gir høyere sykefravær blant yrkesaktive kvinner. Antall barn ble da brukt som et mål på dobbeltarbeid, der jeg har antatt at arbeidsoppgavene og grad av dobbeltarbeid øker med antall barn. For å undersøke denne hypotesen tok jeg utgangspunkt i et utvalg på ca. 390 000 kvinner født mellom 1953 og 1968. Jeg fulgte kvinnene over en 14-årsperiode frem til og med 2006. Det gjorde det mulig å undersøke hvordan sykefraværet varierer med tid, og etter arbeidstid og antall barn. Datamaterialet gir informasjon om individets inntekt, arbeidsforhold, sivilstatus, familiebakgrunn og utdanning, i tillegg til informasjon om utbetalinger av fødsels- og sykepenger fra folketrygden.

Det viste seg at kvinners sykefravær øker når de blir mødre, men at sykefraværet faller når de får flere barn. Dette var overraskende ettersom man skulle forvente at belastningen hjemme vil øke med antall barn. Kvinner med flere enn ett barn har også lavere sykefravær enn kvinner uten barn. Flere barn ser altså ut til å gi lavere sykefravær, ikke høyere.

Da jeg også tok hensyn til barns alder, fant jeg en todelt effekt av antall barn på sykefraværet. Antall barn over 6 år gir en reduksjon i sykefraværet, mens antall barn under 6 år øker sykefraværet blant kvinner. Den todelte effekten kan skyldes at det er lettere å kombinere en yrkeskarriere med omsorg for eldre barn. I oppgaven så jeg bare på det såkalte lange sykefraværet på over 16 dager. Det kan tenkes at en dobbeltarbeidseffekt gir større utslag for det korte fraværet.

Familiesituasjonen avgjør

Resultatene ga altså en viss støtte til dobbeltarbeidshypotesen. Samtidig fant jeg at kvinner i stor grad tilpasser sin deltakelse på arbeidsmarkedet etter familiesituasjonen. De fleste yrkesaktive kvinnene opprettholder sin yrkesdeltakelse med ett barn, men yrkesinnsatsen faller med antall barn, særlig ved at de i større grad jobber deltid. Det er altså en klar tendens til at kvinnene i utvalget velger å trekke seg delvis eller helt ut av arbeidsmarkedet når de får flere barn. Hva kan denne tendensen skyldes?

RESSURSSTERKE DELTAR MER

En mulig forklaring er at belastningen ved å kombinere ansvar for flere barn med en fulltidsjobb blir for stor. De kvinnene som blir igjen, og som velger å kombinere omsorg for barn med høy yrkesdeltakelse, er en selektert gruppe. Det vil si at de har noen kjennetegn som gjør dem bedre rustet til å takle denne kombinasjonen, som god helse, høy motivasjon, fleksible arbeidsforhold eller at de lever i mer likestilte parforhold. Slike faktorer er vanskelig å ta hensyn til grunnet mangel på data. Samtidig kan de ha en avgjørende betydning for resultatene, fordi en eventuell dobbeltarbeidseffekt antagelig er svakere for disse kvinnene.

Økt likestilling kan gi lavere sykefravær

Resultatene viste at dobbeltarbeidshypotesen er fruktbar når vi skal prøve å forstå hvorfor sykefraværet er så høyt blant kvinner. Hypotesen kan også, i større grad enn de tradisjonelle forklaringene, forklare den sterke økningen i fraværet. Samtidig er det uklart hva dobbeltarbeidseffekten faktisk skyldes. Det er ikke nødvendigvis forskjeller i tidsbruk mellom mødre og fedre som er årsak til kjønnsforskjellen i sykefraværet. Det kan tenkes at det er vanskeligere for kvinner å kombinere rollen som arbeidstaker og forelder på grunn av forskjeller i normer og rolleforventninger mellom kjønnene. Kanskje har også menn og kvinner ulikt syn på sykemelding? Høyere sykefravær blant kvinner kan reflektere at de i større grad enn menn ”investerer” i egen helse for å forebygge lengre sykdom, eller at sykefravær fungerer som en strategi for å mestre hverdagen.

Selv om det er uklart hva dobbeltarbeidseffekten skyldes, er det liten tvil om at tiltak som gjør det lettere for mødre å kombinere jobb med familie, vil kunne bidra til å redusere sykefraværet blant kvinner. Mer fleksible arbeidsvilkår og arbeidstidsordninger er lovende eksempler på dette. Det bør også settes søkelys på hvilken effekt ulike rolleforventninger mellom kjønnene har på sykefraværet, og hvordan man kan gjøre norske par mer likestilte.

 

 

  • Heidrun

    Artikkelen er veldig bra skrevet. Jeg synes diskusjonen om temaet burde generelt ta hensyn til at man kan kun ha 10 dager fravær for å være hjemme med syke barn. Men barn – spesielt småbarn – er mye oftere syk enn 10 dager. Jeg tror nok at mange kvinner tar egne sykefravær dager, når det de faktisk gjør er å passe deres syke barn … Det bekrefter også thesen at økt likestilling ville gi mindre sykefravær for kvinner. Da ville faktisk også menn tar seg i større grad om deres syke barn.

  • Ingeborg

    Takk for interessant innspill. I oppgaven min har jeg bare sett på det såkalte lange sykefraværet, som er alle sykefraværstilfeller over 16 dager. Her har jeg tatt ut alt sykefravær som skyldes andres sykdom. Jeg tror absolutt du har et poeng, men jeg tror dette vil være mer relevant for det korte sykefraværet. Det hadde vært interessant å sammenligne effekten jeg finner med effekten av barn på det korte fraværet, men det har jeg ikke hatt mulighet til p.g.a. mangel på data. Men som du sier så kan dette igjen være eksempler på at kvinner tar en større del av “byrden” hjemme, som igjen også kan gi utslag i det lange fraværet.

  • Ingrid

    Dette var interessant lesning. Har du målt sykefravær både i heltid -og deltidsstillinger? Har du sett noen sammenheng mellom sykefravær og arbeidstakere som senere går ut i deltid?

  • Ingeborg

    Takk. Ja, jeg har sammenlignet sykefraværet for kvinner som arbeider i heltids- og deltidsstillinger. Sykefraværet er høyere blant kvinner som arbeider heltid, men også her finner jeg at sykefraværet faller med antall barn. Når jeg estimerer effekten av antall barn separat for kvinner som arbeider heltid og deltid finner jeg ikke en sterkere effekt for de som arbeider heltid. Samtidig finner jeg at de kvinnene som kombinerer omsorg for barn med en heltidsstilling er kjennetegnet ved noen egenskaper som gir dem høyere sannsynlighet for å arbeide heltid og lavere sannsynlighet for å ha sykefravær. Det tyder på at dobbeltarbeidseffekten i utgangspunktet er svakere for disse kvinnene enn for de som velger å trekke seg delvis eller helt ut av arbeidsmarkedet.

    Jeg har ikke sett spesifikt på den gruppen kvinner som først arbeider heltid og senere arbeider deltid, og hvordan dette påvirker sykefraværet. Det hadde vært mulig å gjøre og er noe som hadde vært spennende å se nærmere på. Men det at jeg finner 1) en så sterk reduksjon i yrkesdeltakelsen når kvinner får flere barn og 2) at de kvinnene som blir igjen i heltidsstillinger når de får flere barn er en selektert gruppe, kan tyde på at det å gå ned i en deltidsstilling kan fungere som en mestringsstrategi som igjen reduserer sykefraværet. Dette i seg selv kan sees på som et utfall av dobbeltarbeid, som igjen gjør det vanskeligere å estimere effekten av antall barn på sykefraværet.

  • Hans

    En liten kommentar.

    ”Selv om norske kvinner har økt sin yrkesdeltakelse de siste årene, har arbeidsfordelingen på hjemmefronten endret seg lite”

    Dette er objektivt sett feil. Selv om kvinner fortsatt gjør mer enn menn i hjemmet, viser tidsbruksundersøkelsen at kvinners daglige arbeid i hjemmet har falt med 2 time og 5 minutter mellom 1970 og 2010 (fra 5t og 55min til 3t og 50min). Samtidig som menn har økt sin innsats fra 2t og 26min til 3 timer.

    I 1970 tok menn seg av 27 % av husholdsarbeidet, i dag tar menn seg av 44 %. Arbeidsfordelingen har altså forandret seg betraktelig.

    Dersom vi slår sammen tidsbruken på inntektsgivende arbeid, og husholdsarbeid, ser vi at menn totalt sett har en større belastning enn kvinner. Gjennomsnittstallene er henholdsvis 7 t og 10 min for menn, og 6 t og 51 min for kvinner.

    Til dette kan man innvende at ditt fokus er på de dobbeltarbeidende kvinnene. Og at gjennomsnittstallene for inntektsgivende arbeid er for lave for denne gruppen, ettersom de også inkluderer personer som ikke har slikt arbeid (og kvinner er som kjent overrepresentert i denne gruppen). Tidsbruksundersøkelsen gir oss imidlertid også mulighet til å se tidsbruken blant dem som faktisk har inntektsgivende arbeid. Denne statistikken viser at mens menn i arbeid arbeider 7t og 45 min i gjennomsnitt hver dag, arbeider kvinner i arbeid 7 timer i gjennomsnitt.

    Legger man disse tallene sammen med gjennomsnittstallene for husholdsarbeid, ser vi at det skiller 5 minutt i total daglig belastning. Dobbeltarbeidende kvinner ”jobber og rydder” altså 5 minutt mer enn dobbeltarbeidende menn daglig. Altså ikke påtagelig mer.

    Dette betyr for øvrig ikke at jeg mener at du ikke kan ha rett i dine overordnede konklusjoner, men akkurat denne delen av artikkelen din ble litt tynn for meg.

  • Ingeborg

    Hans: Jeg er enig i at denne påstanden blir feil. Men det at kvinner og menn har nærmet seg i tid brukt på husholdsarbeid i denne perioden skyldes i hovedsak en reduksjon blant kvinner og ikke en økning blant menn. I tillegg skyldes økningen blant menn i hovedsak at det er flere som utfører denne type arbeid, ikke at de som gjør det bruker mer tid. Det er fremdeles slik at kvinner gjør mer husarbeid enn menn, og denne forskjellen er størst for kvinner og menn med små barn.

    Når du ser på total arbeidstid (ute og hjemme) legger du sammen gjennomsnittstallene for husholdsarbeid for alle med gjennomsnittstallene for yrkesarbeid for de som er yrkesaktive. Dette blir feil ettersom dette er to ulike grupper. Hvilken vei dette vil gå er jeg usikker på.

    Samtidig er det som du helt riktig påpeker ingen forskjell i den totale tidsbruken mellom kvinner og menn. Det er også derfor jeg i siste avsnitt stiller spørsmål om hvorvidt den dobbeltarbeidseffekten jeg finner her kan skyldes forskjeller i tidsbruk. Jeg tror ikke nødvendigvis at tidsbruk i seg selv er avgjørende her, men at kjønnsfordelingen i tidsbruk illustrerer at det er forskjeller i rolleforventninger mellom menn og kvinner. Min hypotese er at kombinasjonen av yrkesarbeid og et familieliv kan oppleves mer belastende for kvinner enn for menn selv om totalt tid brukt på arbeid (hjemme og ute) er lik. F.eks. har tidligere studier vist at kvinner i større grad enn menn føler at rollen som arbeidstaker kommer i konflikt med foreldrerrollen og at dette igjen øker sykefraværet.

  • Svenn Erik Dahl

    I am better in English hope that’s ok.I think you miss understood my meaning when I was being critical. I was not referring directly to the one in the post, I was being very general. After reading this one I find it fascinating and logical. Now is it fact I don’t know. It has to be looked at buy prying eyes if you will. I was directing my cretic to Norway where I find more and more politicians regardless their party use these projects as fact. They are even going so far as to giving the answer they want. Unfortunately there are far too many Masters Students who let themselves be used in this way. I will say I am being a little hypocritical at this point because I agree with this paper so much that I will use it as an example in the many arguments I end up in. Good luck with your future endeavors.

  • Svenn Erik: Jeg forstår ikke hva du refererer til i begynnelsen av kommentaren din. Kan du presisere?