Ernæring på dagsorden

Masterbloggen presenterer i dag en studie om kostholdsendringer. I anledning Blog Action Day 2011 som i år handler om mat, har vi fått ernæringsfysiolog Hanne Hennig Rustad til å skrive litt om sin masteroppgave. Ernæring er på dagsorden, og Hanne gir oss på slutten av bloggposten et innblikk i sin hverdag som ernæringsfysiolog.

Ernæringsmiljøet, både som student og som fagperson, er spennende, lærerikt og variert. Det kommer stadig ny forskning som gjør at en må holde seg oppdatert og i tillegg har medieinteressen rundt kosthold og ernæring eksplodert den siste tiden.  

I min masteroppgave har jeg hatt fokus på livsstilsendringer og hvordan ulike faktorer kan antas å påvirke utfallet og opprettholdelsen av en livsstilsendring på kort og lengre sikt. Både individuelle forskjeller og sosiale faktorer påvirker livsstilsendringen.

Livsstilsendring

Det er mange tema det kunne vært spennende å fokusere på i en masteroppgave. Ettersom det i dagens samfunn er store kontraster mellom den økte andelen av personer med fedme og overvekt, og jakten på den ideelle, sunne og slanke kroppen, var dette et tema jeg ønsket å se nærmere på. Mange mennesker slanker seg eller ønsker å endre vekten sin. Noen lykkes, mens mange ikke når målet sitt. Å gjøre en livsstilsendring er et komplekst tema hvor en fortsatt ikke har klarlagt alle påvirkningsfaktorer. Studien min har derfor som formål å øke forståelsen og kunnskapen rundt ulike faktorer som kan antas å påvirke utfallet og opprettholdelsen av en livsstilsendring på lang sikt. Jeg fikk intervjue ti damer som alle hadde gått på ett eller flere Grete Roede kurs for minst ett år siden. Fem av kvinnene kategoriserte seg selv som fornøyde med resultatet, mens fem var misfornøyde.

Gammel vane er vonde å vende, sier et gammelt ordtak, men er det alltid slik? Til enhver tid finnes det mennesker verden over som ønsker å endre en vane knyttet til vekt. De drømmer om å gå ned i vekt, arbeider for å holde vekten slik den er eller de slanker seg. I Norge viser undersøkelsen Kropp, slanking og forbruk at 62 prosent av de spurte kvinnene helt eller delvis er opptatt av å få en slankere kropp. En finner som oftest to hovedgrunner for at mennesker velger å gå på en diett; helsemessige årsaker eller utseende i form av jakten på den ideelle kroppen (Polivy & Herman, 2006). Dette innebærer for de fleste å øke intensiteten av fysisk aktivitet og en endring av kostholdet.

I dagens samfunn er en tynn kropp for mange det ideelle, og utseende blir ofte sett i sammenheng med sosial status og helse.  For mange er en essensiell del av hverdagen å sminke seg, trene, slanke seg eller spise sunt for å få det utseende en selv ønsker, eller som en oppfatter at samfunnet forventer.  Overvekt og fedme kan i manges øyne gi et stempel på forfall og at en er uansvarlig ovenfor egen kropp.

Ser en på den vitenskapelige litteraturen og de mange tilbud som i dag finnes, brukes ordet ”livsstilsendring” i høyere grad. Hva skiller så en livsstilsendring fra det å slanke seg? Begrepet livsstilsendring kan deles opp i to ulike begreper; livsstil og endring, hvor begrepet livsstil er sentralt. Mæland (2005) påpeker hvordan begrepet både kan ha en snever betydning i sammenheng med helserelaterte levevaner, men også utvides til å omhandle handlingsmønster eller atferdsrutiner.  Ved en livsstilsendring er målet at mennesker skal ta andre valg enn de gjør til vanlig (Nylenna, 2011). Med andre ord er den konkrete slankeprosessen kun en del av prosessen i en varig livsstilsendring.

Hva ble resultatene mine?

Oppgaven min viste hvordan både individuelle forskjeller og sosiale faktorer kan påvirke en livsstilsendring. For de fornøyde kvinnene var det viktig å få de nye vanene inn som rutiner og som en del av hverdagen. På den måten opplevde de færre utfordringer, og eventuelle utfordringer ble enklere å håndtere. I tillegg fant de fornøyde en motivasjon gjennom opplevelsen eller følelsen av å ha ervervet en bonus fra livsstilsendringen.

Motivasjonen kunne gå i bølgedaler, men de så likevel en verdi av å opprettholde de endringene de hadde gjort. Dette kunne være å handle klær i vanlige butikker, ha en lettere kropp eller en kropp uten fysiske plager.  En slik motivasjonsfaktor var ikke viktig kun i endringsfasen, men også i opprettholdelsesfasen. Dette hadde ingen av de misfornøyde kvinnene funnet. I tillegg var fokus på mestringsopplevelsene underveis i prosessen en stor hjelp for de fornøyde.

En siste faktor var kommunikasjon med det sosiale miljøet, og da spesielt på hjemmefronten. Dette for å unngå et misforhold i forventninger om hvordan hverdagen skal være i tiden etter livsstilsendringskurset.

En livsstilsendring er en kompleks prosess knyttet til flere aspekter. Det er ikke kun en motivasjon som må være til stede for at endringene skal bli varige, men flere faktorer har betydning for å kunne lykkes.

Fra masterstudent til ernæringsfysiolog hos Melk.no

Jeg er relativt ny i ernæringsmiljøet, og stortrives. Alle har et forhold til kosthold og helse, for alle mennesker har sin egen helse og alle mennesker må spise.  I det siste har ulike dagsaviser daglig slått opp saker om hvordan du bør trene, hva du bør spise og hvilke dietter som passer for akkurat deg. Mange røster med ulike meninger ytres både gjennom media og fagmiljøet. Selv om jeg ikke lenger er student, betyr ikke det at jeg har lagt lærebøkene på loftet og er utlært. Å holde seg faglig oppdatert og følge med på forskningen er en viktig del av jobben min.

Jobb i studietiden

Jeg ble ferdig med min mastergrad i samfunnsernæring fra HiAk (nå HiOA) i vår. Mens jeg tok masteren hadde jeg også en 40 % stilling hos Melk.no. Dette ga meg muligheten til å få en innsikt i fagmiljøet, sett fra to sider. Som student lærer man å være kritisk og bruke fagstoffet aktivt for å tilnærme seg problemstillinger, oppgaver, eksamener og presentasjoner. Dette gjør en også i arbeidslivet, men samtidig fikk jeg en større mulighet til å treffe fagfolk fra ulike miljøer, lære om nye spennende prosjekter, gå på seminarer og diskutere med personer som har den daglige erfaringen med ernæringsarbeidet. Denne kombinasjonen gjorde masterhverdagen min ekstra interessant og lærerik, og til tider relativt hektisk.

Fra studiehverdag til arbeidslivet

Selv om jeg ikke bruker resultatene fra masteroppgaven min direkte i arbeidet mitt hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter, var det gøy å få muligheten til å fordype seg i et tema jeg brenner for. Selv om jobben min ikke innebærer fokus på livsstilsendring, har vi stort fokus på sunt og variert kosthold. Vi har spesielt valgt å fokusere på frokosten hvor melk og meieriprodukter har en naturlig plass. Forskningen viser at barn som spiser frokost har lettere for å konsentrere seg i skolehverdagen, frokost gjør det lettere å komme opp i anbefalt mengde av de næringsstoffene kroppen trenger påfyll av hver dag og blant dem som spiser frokost hver dag, er det færre overvektige. Vi har utarbeidet en egen frokostkalkulator hvor en kan legge inn hva en spiser til frokost og få tilbakemeldinger på hvilke næringsstoffer dette gir kroppen. I tillegg har jeg vært med i arbeidet med å lage en ny brosjyre som heter “god morgen”. Den inneholder både ernæringsfaglig informasjon i tillegg til oppskrifter på variasjoner til frokosten og matpakken.

Jobben min er variert. Jeg jobber blant annet mye med ulike sosiale medier, ut mot presse, skriver saker til nettsidene våre, holder foredrag og planlegger web filmer. I tiden fremover skal vi, i tillegg til å ha fokus på frokost, jobbe med mange av mytene som florere rundt melk.

Jeg stortrives 

Å jobbe innen ernæringsbransjen er spennende, variert og utfordrende og jeg stortrives. Jeg er glad jeg valgte denne retningen og kunne aldri valgt noe annet.

  • Fin artikkel og en spennende oppgave du presneterer. Du skriver godt og det er tankevekkende å lese om hvordan de fornøyde tenker i forhold til de ikke fornøyde. OG nå er vi snart i gang med en kvantitativ studie 🙂
    Hilsen Kari i Grete Roede