Nytenkning av boliger for eldre

Vårt forslag til boliger for eldre ved Hartvig Nissen videregående skole legger opp til flere sambruksmodeller som vi mener har potensiale til en ny type aktivisering for eldre.

Å knytte boliger for eldre til den øvrige befolkningen, kan gi et rikere liv for beboerne og et bedre tilbud til befolkning for øvrig. En stor økning i andelen eldre i befolkningen vil gi store utfordringer i omsorgssektoren. Samtidig vil morgendagens eldre ha høyere levealder, bedre helse og andre behov sammenlignet med dagens generasjon. Blant dem som regnes som friske (ikke pleietrengende) vil det trolig være en betydelig andel som på grunn av alder og livssituasjon vil ha nye preferanser og behov knyttet til boligen.

Masteroppgaven vår har hatt to hoveddeler:

  • I den første delen analyserte vi eldreomsorgens sammensetning og utfordringer blant annet knyttet til eldrebølgen. Vi tok for oss tre delbydeler i Oslo (Tåsen, Torshov og Uranienborg) som ble analysert nærmere med spesielt fokus på aktuelle tjenester for eldre.
  • I oppgavens andre del testet vi vår egen holdning og strategi i et konkret prosjekt. Med bakgrunn i den innledende kartleggingsfasen valgte vi en tomt ved Hartvig Nissen Videregående Skole på Uranienborg.

Tøffelavstand til skolens åpne arenaer

Vi har forsøkt å legge boligene sammen med Hartvig Nissen Videregående Skole. Den foreslåtte bygningen legger opp til flere sambruksmodeller som vi mener har potensiale til en ny type aktivisering for eldre. Beboerne vil ha en høy grad av aktiviseringsmuligheter innen ”tøffelavstand” og et internt fellesskap legger til rette for kontakt og naboskapsrelasjoner.

En viktig verdi for beboerne er den direkte kontakten til skolen og nærmiljøet, og muligheten de har til å passivt følge med på, eller å aktivt ta del i aktiviteten skolen genererer. Skolen kan også ta del i beboernes aktiviteter, og slikt sett drar begge parter nytte av hverandre. Beboerne kan selv velge grad av kontakt og privathet, og bygningen har flere sjikt med grader av deltagelse.

Som et arkitektonisk hovedkonsept har vi valgt å trekke skolegården opp og inn i bygningen som et viktig element i alle etasjer, og knytter kontakt med Niels Juels gate med en åpen passasje gjennom bygningen på inngangsplanet.

Bygningsvolumet har en form som trapper seg gradvis oppover fra skolegården og mot sør. Den trappede bygningsformen gir terrasserte uteplasser som følger bygningen i alle etasjer. Skolen og beboerne deler rom som knytter seg til denne bevegelsen (kafeteria, bibliotek, verksted og datarom). Fellesrommene er forbundet med trapp og heis som går helt ned til en dramahall for skolens dans og dramalinje i den første etasjen. Beboerne og skolen kan følge med på-, eller ta del i hverandres aktiviteter. Slik kan begge parter dra nytte av hverandre.

Aktive eldre – bedre naboer?

Omgivelser, utseende og utforming av bygninger har stor betydning for hvordan alle mennesker opplever livet sitt. Det som har aller mest effekt på eldres helse, handler ikke om omsorg i tradisjonell forstand. Sosial aktivitet, fysisk aktivitet og deltakelse på kulturelle arrangementer bidrar vel så mye til å holde folk i god form og til at de holder seg friske lenger, er vår påstand. Eldre som blir passifiserte og lite stimulert vil kunne føle seg som en utgift for samfunnet.  Aktive eldre vil være en ressurs for nærmiljøet og for samfunnet generelt, samtidig som det har stor helsemessig effekt.

 

Med utgangspunkt i en generell research om eldreomsorgens sammensetning og utfordringer knyttet til eldrebølgen, ser vi et behov for å innføre et nytt nivå som ligger mellom det å bo hjemme i sin egen bolig og på et behandlingssted.

Vår strategi er å lage et tilbud for eldre som befinner seg i en livssituasjon som ligger forut for et prekært behandlingsbehov, men som på grunn av alder og livssituasjon vil ha nye preferanser til det å bo. Botilbudet har som mål å være forebyggende med utgangspunkt i at aktive eldre er en form for eldreomsorg. Viktige aspekter er sosiale forhold, nærhet til lokalmiljø og til sentrale funksjoner. Forslaget tar ikke sikte på å utvikle noen av de eksisterende typene innen pleie-og omsorgssektoren, men vil fungere som et supplement til det som allerede finnes.

Arkitektonisk hovedkonsept

Vi har valgt å trekke skolegården opp og inn i bygningen som et viktig element i alle etasjer, og knytter kontakt med Niels Juels gate med en åpen passasje gjennom bygningen på inngangsplanet.

Bygningsvolumet har en form som trapper seg gradvis oppover fra skolegården og mot sør. Den trappede bygningsformen gir terrasserte uteplasser som følger bygningen i alle etasjer. Skolen og beboerne deler rom som knytter seg til denne bevegelsen. I østfløyen er fellesrommene forbundet med trapp og heis som går helt ned til en dramahall i den første etasjen. I forbindelse med oppsetninger og revy-forberedelser for Nissens dans-og drama-linje vil denne delen av huset være spesielt aktiv . Beboerne bruker de samme rommene som skolen, og har i tillegg egne fellesrom ved boligenes oppgang i vest-fløyen. Alle fellesrommene åpner seg mot et stort rom i midten av huset og forbindes av et utvendig bro-landskap.

 

 

  • Rent bortsett fra at jeg ikke skal tøfle rundt når jeg eldes, så finner jeg dette prosjektet interessant. Har likevel en innvending: Er det ikke litt for mange trapper / ulendt terreng for eldre som er dårlig til beins/sitter i rullestol? Er ikke disse å anse som aktive eldre?

  • Hans Marius Teigar Jacobsen

    Vi har tatt hensyn til prinsipper for universell utforming. I alle etasjer er det trinnfri adkomst til alle rom. I tillegg til trapper er det også 2 heiser i huset – 1 privat heis for beboerne og 1 heis for fellesrommene som deles med skolen. Trappene mot skolegården mellom 1. og 2. etasje er et viktig kontaktskapende element til skolen – et sosialt trappelandskap – som vi også tror har en visuell verdi for beboerne