Fikk du med deg alt?

Sommeren er her og i juli publiserer vi ikke innlegg fra masterstudenter. Fagredaktørene derimot har innlegg på lur, så helt stille i Masterbloggen blir det ikke. Sjekk derfor ut fagredaktørspalten nederst på forsiden, om slaraffenlivet mot formodning skulle bli vel innholdsløst.

brygge og hav

  All rights reserved by mortsan

Takk!

Takk til masterstudenter, fagredaktører og brukere!

Takk til alle masterstudenter for god innsats. Dere er med på å utvikle en ny type forskningsformidling som legges merke til. Vi anbefaler Cecilie Staudes innlegg Forskningsformidling i en ny medievirkelighet, inspirert av Fagerbergutvalgets rapport, som påpeker viktigheten av at forskningsresultater må formidles til et bredere publikum. I Staudes innlegg trekkes Masterbloggen frem som et godt eksempel på nettopp dette. Vi anbefaler alle som en å søke Akademikas Masterstipend. Stipendet innebærer 30 000,-  og bokkontrakt!

Takk også til flinke fagredaktører. Fagredaktørene tilrettelegger alle innlegg for bloggformatet i samarbeid med masterstudentene, og dette halvåret har fagredaktørene også skjøvet innlegg over i andre sfærer som dagsaviser, nisjeblader, tidsskrifter, radio med mer. Interessen for masterstudentenes kunnskap er stor!

Takk også til brukerne våre som kommenterer og deler innholdet vårt videre. Det er så gøy når vi får respons på innleggene!

God sommer alle sammen! …men før du går… semesterets innlegg er listet opp nedenunder. Helt nederst ligger det også en +1 knapp. Prøv den!

Vårens innlegg på Masterbloggen

Motivasjonen bak regnskogavtalen med Brasil av Anna Helene Valberg (nå fagredaktør for statsvitenskap i Masterbloggen)

Når Norge gir Brasil én milliard dollar for å bidra til å stoppe den store avskogingen i Amazonas, er det ikke bare for å være grei. Norge har en rekke interesser knyttet til regnskogavtalen inngått i 2008. For Brasil sin del er det ingen ulempe å samarbeide med et lite, vennlig land, samt å få en hånd på rattet i videre internasjonale klimaforhandlinger. Hva var motivasjonen som lå til grunn da Norge og Brasil i 2008 inngikk en avtale om å redde regnskog?

Terningkastets hemmeligheter av Kari Bu

Bokanmeldelser blir stadig mer preget av terninger. Men hva slags mystiske kriterier ligger bak de ulike terningkastene? Det ville jeg finne ut i min masteroppgave i medievitenskap; «Terningkast og litterære kriterier».

Hvordan er man en god pasient? av Berit Myhre (nå fagredaktør i Masterbloggen)

De fleste av oss har noen forestillinger om hvordan man oppfører seg som en god pasient. I sin masteroppgave i språklig kommunikasjon har Berit Myhre analysert samtaler mellom medisinstudenter og pasienter med tanke på hvordan pasientene fremstiller seg selv i samtalen med legen. Ideen er at de fremstillingene pasientene velger vil si noe om hvilke normer som styrer samhandlingen. Disse normene igjen viser trekk ved samfunnet og den holdningen vi har til sykdom, og kan få konsekvenser for hva som blir tatt opp i konsultasjonen og hvilken behandling som blir gitt.

Biografens umulige oppgave av Birger Emanuelsen

Da Kolloen satt seg ned og skulle redigere to bind om Hamsun ned til ett, hadde han én bestemt Hamsun i tankene. Derfor leser det danske publikum om et menneske som hele tiden er på vei mot og langsmed sin skjebne. Fortellingen er strengt komponert og kan glimre i takt med dannelsesromanen, samtidig får den noe antihamsunsk heftet ved seg: I den danske biografien lyser den unge Hamsuns skjebnebestemte nazisme og gryende forfattergjerning som en lykt for Kolloens penn, og derfor også som en tydelig løype for leseren.

Sårbarhet og risiko av Kristin Vestrheim

Hvorfor tok ikke bøndene i Liberia i bruk nye metoder for effektivt jordbruk da det ble fred? Det ble satt i gang store programmer for å lære bøndene hvordan de kunne øke sin produksjon. Men mange av bøndene brukte ikke de nye metodene. Hovedgrunnen til at de ikke gjorde det var at de var så sårbare. Det ble for risikabelt å stole på nye metoder for mennesker som levde fra hånd til munn.

Miljøgifter og klimaendringer i Arktis av Silje Eriksen Holmen

Utslipp og bruk av forurensende midler mot insekter, ugress og sopp på den nordlige halvkule er redusert de siste tiårene. Vi ser likevel en økning i noen av disse miljøgiftene i lufta i Arktis. Hvordan henger dette sammen? Det har Silje Eriksen Holmen sett nærmere på i masteroppgaven sin. Det viser seg at miljøgifter plutselig kan dukke opp igjen etter å ha ligget lenge i dvale i havet under isen, i jordsmonnet og i bark og løvverk, og at dette kan knyttes til klimaendringer.

Bli kompis med klorofyll av Ingvild Os

Har du noen gang tenkt på hvor mye forskjellig du bruker planter til i løpet av en dag? Som for eksempel mat, klær, materialer, medisiner og pynt? Vi mennesker er avhengige av plantene for å kunne overleve, noe vi har lett for å glemme i en travel hverdag. Ved hjelp av ulike plantekarakterer og visuelle historier rundt disse ønsker Ingvild Os å inspirere deg til å bli bedre kjent med plantene.

Nasjonalmuseet – et nytt museum blir til av Solfrid Otterholm

Opprettelsen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2003 markerte et regimeskifte på kunst- og kulturarenaen i Norge. Endringene gikk ikke ubemerket hen, og førte med seg kraftig kritikk både for mislykkede utstillinger og uegnet administrasjon. Solfrid Otterholm har studert omorganiseringen av museet, og viser her hvorfor endringene vakte så store reaksjoner.

Overleger i skvis – Makt og avmakt på sykehuset av Sverre Vigeland Lerum

En gang kom jeg i prat med en overlege. I samtalen kom det fram at han hadde fått tilbud om forfremmelse til en høyere lederstilling på sykehuset. ”Fint for deg”, sa jeg, og tenkte i retning av mer lønn, makt og prestisje. ”Tvert imot”, svarte overlegen nøkternt, og gled over i en forklaring om hvordan han ville miste kontakt med kolleger, pasienter og fagfront skulle han ta imot tilbudet.

Folk og røvere i politiavhør av Marit Olave Riis-Johansen

Et politiavhør skal være den avhørtes anledning til å fortelle sin versjon i en sak, og komme med sine erklæringer om straffskyld og ønsker for videre saksgang. I materialet til Marit Riis-Johansens oppgave er det i stor grad dette samtalene handler om, men det skjer mye mer i avhørene enn det som handler om saken. Politibetjentene er ikke bare avhørsledere og spørsmålsstillere, de tar også på seg andre roller, som for eksempel rollen som rådgiver eller oppdrager.

Kjærlig vekking av Inger-Lise Lervik

Hvordan kan kvalitetsforskriften omsettes i praksis? Inger-Lise Lervik gjennomførte våren 2010 et film- og fotoprosjekt som en del av omdømmebygging av sykehjem. Prosjektet fikk tittelen “Kjærlig vekking” og har hatt som mål å vise et mer nyansert og positivt bilde av sykehjem. Fokuset settes på menneskene – på pasientene, på kunnskap og på kvalitet ved å berøre.

Leselyst, men lite lesetid av Kristin Hamran Storrusten

Læreryrket svekker leselysten til opprinnelig lesehungrige norsklærere. En lærer uttaler: «Det er ALDRI tid til å lese. Jeg retter stiler hver eneste kveld og hver eneste helg. Jeg har aldri lest så lite som disse siste årene på videregående. Det er nedslående for en akademiker og drepende for en intellektuell.» Frafallet i norsklæreryrket er stort, og når to av tre oppgir litteraturinteresse som en av de viktigste årsakene til at de ble norsklærere, oppleves det paradoksalt at yrket gir liten tid til lesing av egen interesse.

Harald Hardråde – En bysantinsk despot i Norge? av Per Trygve Fossli Løyte

Det er som kriger og tyrann vi i dag tenker på Harald Hardråde, men det var flere sider enn disse ved hans styre: Kongemakten ble betraktelig styrket i løpet av hans regjeringstid. Han havnet i strid med både den katolske kirken og mange av de mektigste stormennene i kongeriket, og var den første kongen som innførte et nasjonalt standardisert myntvesen. I tillegg til dette ser han ut til å ha oppmuntret byvekst i større grad enn tidligere konger.

Kuratoren – den nye kunstneren? av Gerd Elise Mørland

Kuratoren, altså personen som lager kunstutstillinger, tar mer og mer plass på kunstscenen. Gerd Elise Mørland har undersøkt om kuratoren tar over kunstnerens rolle.

Hvordan skapes sikkerhet? av Ole Martin Asak

Hvordan sikkerhet brukes og gjennomføres har stor innvirkning på hvordan reisende opplever trygghet, og ser på fly som transportmiddel. Vektere blir ansvarliggjort for en sikkerhet det ikke er mulig for dem å skape. Dette gjør vekternes jobb problematisk. De er klemt mellom teknologiske begrensninger på den ene siden og kravet om absolutt sikkerhet på den andre.

Tegneseriens skjulte talenter av Hege Bakke

Tegneserier er et medium man normalt ikke vil kalle audiovisuelt. Dette stemmer, men bare til en viss grad! Tegneserier har på mange måter både lyd og bevegelse.

Latter – et sosialt smøremiddel av Hanne Rustad

Latter spiller en viktig rolle i vårt sosiale liv. Latter er heller ikke bare moro. Tvert imot er latter viktig for å få en samtale til å gli godt og for å unngå potensielt vanskelige situasjoner. Å vite når man skal le er en viktig del av det å være et samhandlende menneske.

Musikk er også språkkunst av Trine Solvang

En av flere årsaker til at musikkbransjen sliter nå, er at den har vært overlatt til markedskreftene alene, mens for eksempel bokbransjen har vært skjermet av kulturpolitiske støtteordninger.

Sikter høyt, men ender lavt av Hanne Elisabeth Kolby

Overraskende mange barn av ikke-vestlige innvandrere tar universitetsutdannelse. Men uansett hvor flinke de har vært på skolen eller hva slags familiebakgrunn de har, får de dårligere resultater enn gjennomsnittet. Hva skyldes dette?

Mannlig sosialarbeider i kvinneland av Thomas Solgård Svendsen

Menn er stadig mer ettertraktet innenfor tradisjonelt oppfattede kvinneyrker. Politiske mål er utarbeidet, der det å rekruttere menn til kvinneyrker fremheves som viktig.

Seksualitet på avveie av Borghild Berge og Christina Ann Swan Milsom

Seksualisert vold og sex for overlevelse er utbredt i krigsherjede Nord-Uganda. Men hva er drivkreftene bak disse fenomenene? Og hvordan kan seksualisert vold i Nord-Uganda forebygges?

Jakten på den frie vilje av Monica Roland

Filosofen Harry Frankfurt argumenterte for at det grunnleggende kjennetegnet ved personer er evnen til fri vilje. Monica Roland har skrevet om svakheten ved denne teorien.

Tingenes teater: kunstverk av Jon Gundersen av Julie Knoff Smith

Freuds teorier om vitser kan hjelpe oss å forstå hvordan arbeidene til den norske kunstneren Jon Gundersen kommuniserer med tilskueren, skriver Julie Knoff Smith.

Islands økonomiske vekst og fall av Håkon Dalby Trætteberg

Hvorfor Island tok valgene som endte med den økonomiske kollapsen i 2008

No Child in the Norwegian Woods? av Nadja Kerstin Raabs

Norge har som mål å være en miljønasjon, men blir den oppvoksende generasjonen utstyrt med verktøy for å fremme bærekraftig utvikling? spør Nadja K. Raabs.

Kjønnskampen om karakterene av Helga Øvsthus Tønder

Er det slik at guttene er tapere i dagens skole, eller er det en tabloid forenkling? Helga Øvsthus Tønder har studert medienes dekning av debatten.

«Skulle bare skremme’n!» av Trond Gjellum

Etniske minoritetsgutter leker med majoritetens fordommer og stereotypier. Til tross for at de er godt tilpasset det norske samfunnet og «føler seg norske», velger de noen ganger å overdrive sider ved sin etniske identitet og fremstå som kriminelle minoritetsgutter.

Å lede til supervekst av Monica Marie Jakobsen og Marius Hansen

Denne studien viser at supervekstlederne leder en spesiell type bedrift, nemlig den type bedrift som baserer seg på å vinne anbud. Disse lederne har også noen spesielle egenskaper.

Kjønn, status og makt i vikingtiden av Marianne Moen

Studier av gravplasser fra Vikingtiden viser av det ikke finnes generelle forskjeller mellom kvinne- og mannsgraver. Slike forskjeller kunne man forvente dersom samfunnet var preget av total, binær deling av kjønnene.

Ordets makt hos muslimske kvinnelige barder av Laura Ines M. Alvarez

De er sosiale vitner og meglere i konflikter. Gjennom ord og sang offentliggjør de samfunnsmedlemmers oppførsel og «publiserer» individets dyder og dåder.

Kvinnfolk i bukser og kvinnfolk i skjørt av Ingrid Dahlen Rogstad

Blir kvinnelige og mannlige politikere behandlet ulikt når de omtales i mediene, knyttet til hva som blir skrevet om dem og hvordan det skrives?

Klynger løser ikke innovasjons -utfordringen av Christopher Eikanger Andersen og Torleiv Opsal

Kan synkende innovasjonsrate skyldes at innsatsen for å skape klynger i næringslivet har vært en sovepute?

Den kule venninnen av Sissel Nygaard-Larsen

Kvinnemagasinene ønsker å være lesernes venninne. Ungjentebloggene har blitt kalt den kule venninnen de aldri får som 14 åring. Men hvem er denne venninnen?

NAV-hybriden av Linda Hye

Nav er en multikompleks organisasjon. Det er behov for en ny teori for å kunne studere og beskrive organisasjonsendringen innen etat og forvaltning, skriver Linda Hye i sin masteroppgave om NAV.

Frihet gjennom fellesskap av Anders Skrede

Hva mener man med “frihet” i politisk tenkning? Anders Skrede aktualiserer filosofen Hegel i en kritikk av liberalismens frihetsbegrep.

Makta sitter hjemme av Marthe Hårvik Austgulen

Det internasjonale klimatoppmøtet i København i 2009 ble en fiasko. Det kom ingen ny, stor klimaavtale. En viktig grunn til fiaskoen er USAs nasjonale lovgiving.

Kumøkk på tanken av Anna Synnøve Røstad

Anna Synnøve Røstad har sett på metoder som kan brukes for å finne ut mer om det mikrobielle samfunnet i reaktoren. Norge har som mål å være klimanøytral innen 2030. Det vil si at vi ikke skal bidra til netto utslipp av klimagasser. Regjeringen vil prioritere tiltak som har positiv effekt for å motvirke klimaendringene. Alle sektorer må kutte klimagassutslipp og landbruket skal også ta ansvar.

Kultureliten – mer enn bare en merkelapp? av Jørn Ljunggren

Er kulturelitens eksistens en myte, et mediefenomen, eller består den egentlig bare av rike folk som kjøper dyr kunst for å vise seg fram? Svaret er nei på alle spørsmålene.

Er menn slemme? av Lina Tordsson

Menn i utviklingsland er undertrykkende, overgripere, uinteresserte eller fraværende. Ihvertfall ifølge den store majoriteten av utviklingsliteratur. Hvor kommer disse ideene ifra, hvorfor er de viktige? Og hvilken påvirkning har de på menn i utviklingsland?

Mitt NAV – selv engler må trå varsom av Marit Helle

Mange brukere føler at de blir motarbeidet og ikke hjulpet av NAV. Hva er årsakene til at alt, foreløpig, er verre enn da vi hadde et trehodet system med a-etat, trygdeetat og sosialetat? I et dokumentrarportrett prøver Marit Helle å gi et svar på dette.

Norske forfattere vil til Amazon av Anitra Figenschou (også fagredaktør i Masterbloggen)

Norske forfattere vil heller ha bøkene liggende tilgjengelig på Amazon enn på Bokskyas utsalgssteder. Det skaper rom for nye, innovative forretningsideer her hjemme.

Bevisstheten – et mysterium? av Thomas Alexander Vaags

Kan vi forstå bevisstheten ved utelukkende å ta utgangspunkt i det personlige og subjektive, eller må det en naturvitenskapelig og objektiv undersøkelse til?

God sommer!

  • Jeg vil som fagredaktør først få takke ansvarlig redaktør; Anne Aaby, som gjør en fabelaktig innsats for at Masterbloggen er hva den er i dag. Og ønske henne en riktig god sommer og velfortjent ferie!

    Deretter vil jeg også sende en særskilt sommerhilsen til “mine” masterbloggere, som det har vært en glede å samarbeide med.
    Noen av dem får man faktisk høre mer fra her utover sommeren. Så det er bare se frem til mer godt lesestoff.

    Ønsker ellers alle en riktig god sommer!

  • Takk for “vårsemesteret” og alt det lærerike og spennende som er publisert, og en riktig god sommer til dere alle!!

  • Takk Aslaug! Og jeg må også takke Kristin i Studio Netting som har oppdatert Masterbloggen, med ny funksjonalitet og nytt utseende.

    @Cathrine! Kjempehyggelig at Masterbloggen funker som et spennende og lærerikt sted 🙂 God sommer!