Leselyst, men lite lesetid

© Brother O’Mara

To av tre norsklærere oppgir litteraturinteresse som en av de viktigste årsakene til at de valgte yrket, det er da et paradoks at jobben gir liten tid til lesing av egen interesse. Dette var ett av funnene jeg gjorde i min masteroppgave Men hva leser lærerne? En undersøkelse av lesevanene til norsklærere i videregående.

Norsklærerne leser mer enn vanlige folk

Jeg fikk svar fra 270 norsklærere i videregående skole, fra Østfold, Hordaland, Aust-Agder, Nordland, Akershus og Oppland. Norsklærere leser, ikke overraskende, mye – 86 prosent av informantene leser en gang i uken eller oftere. Det er 12 prosentpoeng mer enn den jevne nordmann og –kvinne leser.
Og hva de leser? Jo, da undersøkelsen ble foretatt i mai 2010, var det Karl Ove Knausgårds «Min kamp» som dominerte. Andre populære titler var Roy Jacobsens «Vidunderbarn», Sofi Oksanens «Utrenskning» og Jo Nesbøs «Panserhjerte». 30 prosent av bøkene som sist ble lest, var utgitt enten i 2009 eller 2010, og dette viser at norsklærere leser for å følge med på samtidslitteraturen, og i liten grad plukker frem Hamsun og Ibsen på sengekanten – slik mange elever sikkert tror …
Norsklærernes favorittforfattere er imidlertid en salig blanding av klassikere og samtidslitteratur. 18,5 prosent av informantene nevner Knut Hamsun som en av sine favorittforfattere. Hamsun foretrekkes av et jevnt segment av lærerne – både gammel og ung og over hele landet, selv om han er påfallende populær i Nordland.
Hamsun følges av:

  • Dag Solstad
  • Jo Nesbø
  • Karl Ove Knausgård
  • Lars Saabye Christensen
  • Roy Jacobsen
  • Sigrid Undset
  • Kjartan Fløgstad
  • Per Petterson
  • Henrik Ibsen
  • John Irving
  • Tarjei Vesaas
  • Frode Grytten
  • Stieg Larsson
  • Hanne Ørstavik
  • Agnar Mykle
  • Anna Gavalda
  • Erlend Loe
  • Henning Mankell
  • Toni Morrison
  • Isabel Allende
  • Camilla Läckberg
  • Arto Paasilinna
  • Haruki Murakami.

Listen over favorittforfattere og sist leste bøker har sammenheng med hovedbøker i Bokklubben Nye bøker og utlånet i norske folkebibliotek i 2010. Selv om Knut Hamsun topper listen, nevner de 270 respondentene hele 249 ulike forfattere, og forfatterne spenner vidt til tross for at dette ikke kommer til syne på «topplisten». Det er norsklærere som bare velger seg fantasyforfattere, og det er helt unge norsklærere som velger seg Tarjei Vesaas og Henrik Ibsen. Det er norsklærere som ikke liker å lese på nynorsk – og det er mange som foretrekker det. Norsklærerne har, som alle oss andre, forskjellig smak når det gjelder bøker.

Det er knyttet mye identitet til lesning

Informantene uttrykte glede over å kunne nevne forfattere de satte pris på, og begrunnelsene viste at mange lærere la mye av seg selv i valget av bøker. Norsk regnes som et identitetsfag i læreplanen. Dette uttrykket gjelder ikke nødvendigvis bare elevenes identitet, men også lærernes. Norsklærerne er opptatt av å være «lesende mennesker». En informant skriver:

«Det er ALDRI tid til å lese. Jeg retter stiler hver eneste kveld og hver eneste helg. Jeg har aldri lest så lite som disse siste årene på videregående. Det er nedslående for en akademiker og drepende for en intellektuell.»

Norsklærerne ble spurt om de har lest mindre, mer eller omtrent det samme de siste årene, og to av tre oppgir stabil lesing. De 22 prosentene som leser mindre, omtaler det som en tapssituasjon. I arbeidet hadde jeg en hypotese om at lærere kanskje trenger leselystaksjoner slik elevene har. Denne hypotesen ble grundig tilbakevist, da jeg ikke fant noen informanter som manglet lyst til å lese:

«Lesing kun som underholdning er vanskelig rett og slett fordi det krever ro. Jeg føler meg som et elendig forbilde ovenfor elevene, men etter å ha lest og rettet 60 stiler per uke er det siste jeg har lyst til når helga kommer å lese mer.»

Alle som leser mindre enn de gjorde før, ønsker de kunne lese mer. Derfor trenger de ikke leselystaksjoner, men kanskje heller tiltak som gir dem tid til å lese for sin egen skyld. Frafallet i norsklæreryrket er stort, og når to av tre oppgir litteraturinteresse som en av de viktigste årsakene til at de ble norsklærere, oppleves det paradoksalt at yrket gir liten tid til lesing av egen interesse.

  • Marit Olave Riis-Johansen

    Dette var spennende! Skal tro om det om det med stor leselyst men lite lesetid også gjelder for andre akademikere..?

    Jeg har bare lest det du har skrevet her, men har du noen tanker om hva en kan gjøre for å få lærerne ut av denne klemma? Går det an å gjøre stilbunkene mindre? Er norsklærere selvplagere som påfører seg mer stilarbeid enn de må, eller må elevene faktisk skrive så mye for å bli kompetente i norsk? (og må i tilfelle alt leses og rettes av en lærer?)

  • Hovedproblemet er at norsklærerne har valgt yrket sitt fordi de er glad i bøker – det er ikke sikkert det gjelder andre akademikere?

    Informantene var gjennomsnittlig 45–50 år og var høyt utdannet, men 34 prosent hadde undervist i norsk i videregående i mindre enn fem år. Det kan tyde på at yrket sliter med frafall: Ikke bare er det vanskelig å rekruttere lærere, men de som er der, forsvinner.

    Norskfaget slik det er i dag er enormt, men det er en pågående diskusjon om hva som kan gjøres.

    Mitt forslag er å gi lærere “lesepermisjon”, for eksempel annenhvert år eller etter en viss mengde tid: At de rett og slett får betalt for å lese skjønnlitteratur én time i uken i ett år. Det er vanskelig å inspirere elever til å lese hvis man selv ikke får lest og holdt seg oppdatert!

  • Pingback: Fikk du med deg alt? | Masterbloggen()