Kunnskap fremmer innovasjon og fornybar energi

For å gjøre verden mer miljøvennlig og for å redusere eventuelle klimaendringer er det en målsetning å satse på fornybar energi. Fornybar energi er bærekraftig, siden kilden kan brukes om igjen og det genereres mindre CO2-utslipp.

Solen er en av de viktigste kildene til fornybar energi. Men, solen som energikilde er ennå ikke godt nok utnyttet. Strøm fra solenergi utgjør kun en liten del av det totale energiforbruket i verden. Det skyldes hovedsakelig at prisen på denne typen energi fortsatt er høyere enn for andre energikilder. Hvis energi fra solceller skal erstatte de dominerende energikildene vi bruker i dag, må prisen reduseres kraftig (Hansen, 2008). For at solenergi skal bli mer lønnsomt må det investeres i kunnskapsutvikling, og det må tenkes innovativt globalt, nasjonalt og lokalt.

Gjennom nyskaping og innovasjon kan organisasjoner skape konkurransefortrinn, og ikke minst tilpasse seg nye forutsetninger og fornye seg. Min masteroppgave er en empirisk case-studie om hvordan fokus på eksternt tilegnet kunnskap fremmer innovasjon.

Jeg viser i oppgaven at fremveksten av norsk solcelleindustri ikke har handlet om å bygge opp noe helt nytt, men om å bruke kjent kunnskap og teknologi på nye områder.

Kunnskap som grunnlag for innovasjon

Selve ordet innovasjon stammer fra latin; innovare, som betyr å fornye. Det innebærer at innovasjon ikke trenger å være noe nytt som skapes, men kan være noe gammelt som blir fornyet. I litteraturen er det mange som trekker et skille mellom oppfinnelser (invention) og innovasjon (innovation). Forskjellen ligger i at en oppfinnelse er knyttet til den første idéen om et nytt produkt eller en ny prosess, mens innovasjon er det første forsøket på å sette oppfinnelsen ut i livet (Fagerberg, 2005). Mange oppfinnelser ser aldri dagens lys, enten fordi de ikke var passende for markedet akkurat der og da, eller fordi oppfinneren ikke klarte å distribuere sitt produkt eller prosess.

Mye påvirker evnen til innovasjon, men den avgjørende puslebiten ser ut til å være kunnskap (Tidd og Bessant, 2009). Kunnskap blir sett på som selve byggesteinen for innovasjon. Det er ikke nok å bare prosessere informasjon for å være innovativ. Hva har innovative organisasjoner til felles? De kan mobilisere kunnskap og tekniske ferdigheter, samt erfaring til å skape nyheter blant sine produkter og prosesser.

I en studie av en organisasjons evne til å benytte seg av ekstern kunnskap, er det derfor gunstig å ta utgangspunkt i teorien om ”absorptive capacity” -absorberingsevne, utviklet av Cohen og Levinthal (1989, 1990, 1994). Teorien handler om evnen til å se verdien av ny, eksternt-produsert kunnskap, samt evnen til å tilegne seg og utnytte kunnskapen. Jo mer en organisasjon vet, jo mer ny kunnskap har organisasjonen mulighet for å tilegne seg. Absorberingsevne er derfor sentral for innovasjonsevnen til en virksomhet. Den blir sett på som et grunnlag for varige konkurransefordeler og er knyttet til evnen til å få ny og relevant kunnskap inn i organisasjonen og omdanne denne til en verdiøkende ressurs.

Zahra og George (2002) har rekonseptualisert originaldefinisjonen slik at absorberingsevne defineres som et sett av rutiner og prosesser som er sentrale i organisasjoner, for å hente inn ny kunnskap, integrere kunnskap, endre eksisterende kunnskap og utnytte kunnskapen i organisasjonen for å bidra til en styrking av eksisterende konkurransekraft. Det er viktig å huske at det ikke er nok å bare trekke til seg kunnskap, for å deretter miste den fordi man ikke har gode rutiner for å fange den opp og innarbeide den i rutinene.

Kunnskapsbasen – i opptråkkede spor

Jeg har i oppgaven sett på teorien om absorberingsevne i lys av Elkem Solars innovative evne i produksjon av superrent silisium til bruk i solcelleindustrien.
Elkem Solar er del av Elkem, som er en av verdens fremste produsenter av spesialmetaller og materialer innenfor produktområdene solcellesilisium, ferrosilisium, karbon og energi.

En organisasjons læringskapasitet og innovasjonsevne er, i følge teorien, veldig avhengig av beholdningen av tidligere kunnskap, erfaringer og hukommelse når det gjelder tilføring av ny kunnskap. For å sikre at relevant ny kunnskap tas opp i organisasjonen må det være opparbeidet et visst grunnlag for denne typen kunnskap fra før av.

Elkems historie går 100 år tilbake i tid, med grunnleggelse i 1904 av Sam Eyde som også var med på å starte Hydro. De har derfor gjennom lang tid opparbeidet seg kunnskap innenfor feltet silisium. Elkem Solar ble opprettet fordi de som arbeidet i Elkem Research kjente at tiden var rett for å begynne med produksjon av silisium til solcellemarkedet. De hadde god kjennskap til markedet gjennom tette bånd til produsenter av solcellepaneler, og dette gjorde at de kunne forutse når riktig tidspunkt for oppstart var. Følgende utsagn fra en av informantene belyser situasjonen Elkem Research befant seg i den gang:

“Man hadde ligget svanger i mange år, samtidig som man hadde et marked som man ikke så for ti år siden”

Elkem hadde i tillegg kunnskap om hvordan silisium kunne produseres mer kostnadseffektivt og energibesparende, som følge av arbeid i testsmelteovnene på 1980-tallet. På bakgrunn av dette startet byggingen av fabrikken som skulle produsere superrent silisium. 2002 ble brukt på prøving og feiling, og deretter ble tiden benyttet til å utvikle, forbedre, forsterke og bekrefte prosessløsningen som forskerne hadde kommet frem til. Fabrikken åpnet den 21. august 2009, Kronprins Haakon vannet solsikken som markerte innvielsen. Elkem Solars fabrikk produserer solcellesilisium ved bruk av 75 % mindre energi enn lignende anlegg med tradisjonell teknologi.

Trenger ikke å være vanskelig og ”fancy”

Hovedgrunnen til at Elkem Solar har klart å utvikle et høyteknologisk produkt som sin solcellesilisum er fordi de hele tiden benyttet seg av tidligere kunnskap, og bygget på denne hele veien. De har opparbeidet kunnskap og erfaring om metallurgiske prosesser over lenger tid. I løpet av et århundre har Elkem opparbeidet seg en sterk og bred kunnskap om smelteovner, raffinering av metaller innenfor produksjon av silisium, som igjen var grunnlaget for Elkem Solar sin solcellesilisium.

Selv om det å være innovativ i noen tilfeller avhenger av nye produkter eller prosesser, vil de fleste organisasjoner basere sine nye innovasjoner på de gamle, og det er derfor ikke noe uvanlig med kunnskapsakkumuleringen og stien som Elkem Solar har fulgt.

Studien viser at Elkem Solar tilegner seg kunnskap på flere forskjellige måter. Den største kilden til kunnskap er Elkems nettverk av personer, ikke skrevne ord som finnes på nettet eller i en database. Elkem Solar har mange forskjellige typer samarbeidspartnere som de har knyttet til seg gjennom tiden. Dette kan være alt fra universiteter til kommunen. Det viser seg også at det kan være en vanskelig balansegang å samarbeide med andre. En av informantene mente at de kunne ha vært enda mer åpne mot andre miljøer enn det de er i dag:

“Det med å være innovative går jo på hvor åpen du selv er. Hvor langt inn slipper du dine kunder og samarbeidspartnere og der føler jeg jo at vi kunne ha vært enda mer åpne enn vi er per i dag”.

Åpenhet innebærer både at man får tilgang til ytterligere kunnskap, og gir fra seg kunnskap. Å gi fra seg kunnskap kan mange ganger innebære at man gir fra seg kunnskap til andre konkurrenter. Men for å få, må man også gi.

Vi kan – men bare om vi vil

Innovasjon er en evighetslang prosess, der nyskaping skjer kontinuerlig ved hjelp av kunnskap som råmaterialet. Vi lever i en kunnskapsøkonomi der kunnskap blir regnet som grunnlaget for økonomisk vekst, og næringsutvikling handler om å ta i bruk og omsette kunnskap fra én form til en annen.

For å oppnå en økt bruk av fornybare energikilder, må det utvikles produkter som både er mindre kostnadskrevende og mer effektive enn dagens løsninger. Det burde derimot ikke være umulig å skape innovative løsninger som slipper ut mindre CO2. Smith (2008) viser til flere eksempler fra historien der mennesket har skapt noe som man ikke trodde var mulig for mindre enn hundre år siden. Et eksempel er NASAs oppskyting av fartøyet som landet på månen i 1969. Månelandingen var utformet som et ønske og en problemstilling av President Kennedy i 1961, uten at man egentlig visste hvordan det teknologisk skulle utføres. Det ble fullført, og medførte i sin tur nye teknologier som ikke fantes og heller ikke var med i beregningen fra begynnelsen.

Vi burde, ifølge Smith (2008), derfor ikke være for pessimistiske når det gjelder å finne nye, innovative løsninger for fornybar energi. Denne studien viser at kunnskap og hvordan man bruker kunnskap er sentral i den innovative prosessen, og det å benytte seg av det man vet fra tidligere, kan være avgjørende.

Referanser i teksten finnes i masteroppgavens litteraturliste

  • Siri

    Spennende oppgave! Jeg jobber i offentlig sektor og jeg tror flere bedrifter der kunne ha godt av å tenke innovativt, særlig det med tanke på å gjøre ting på andre måter. Mitt inntrykk er at mange tenker på innovasjon kun i form av et produkt. Liker punktet om at det ikke er nok å bare hente inn kunnskap, men at man må ha rutiner og prosesser for aktivt bruke den og få nytte av den.

  • Ingrid

    Takk skal du ha! Det er jo som jeg skriver, egentlig ikke noe vanskelig å benytte seg av kunnskap som befinner seg utenfor organisasjonen så lenge man vet hvordan man skal fange den opp, og benytte seg av den. Men det gjelder å ha en uttenkt strategi, slik at man ikke henter kunnskap for å hente kunnskap.