Slik nyter du konserten

Kan du nyte musikk når ryggen skriker av smerte, kan du se bandet fra når du er inni håret til en fremmed, eller kan du danse eller prate når du kjenner blikk fra sinte publikummere stikke deg i nakken? Ulike mennesker nyter musikk på ulike måter. Jeg har utviklet løsninger som forbedrer konsertopplevelsen for ulike typer publikummere til konserter med rytmisk musikk.

Lite innovasjon på 50 år

Mens over hundre år med tilpasning og forskning har gitt publikum til klassisk musikk rom og møbler som er spesialtilpassede til formålet, er konsertsaler for rytmisk musikk ofte strippet for møbler og løsninger som kunne bidra til en bedre konsertopplevelse for publikum.

Etter mer en 50 år med rock og avleggere til sjangeren er fremdeles et flatt gulv, en bar og en rad med barrierer foran scenen stort sett det eneste som tilbys publikum på interiørsiden. Selv om disse musikkformenes opprinnelse er knyttet til antikonformitet og opprør, er dagens publikummere en variert gruppe mennesker både i alder og av interesse. Konsertene de besøker representerer en stor bredde i format, fra ekstrem metall til intime konserter med visepop. Samtidig som det musikalske uttrykket og det publikummet har utviklet seg og vokst, burde det ha vært en tilsvarende utvikling på arenasiden. Det ser imidlertid ut til at nærmest alle konsertsteder for rytmisk musikk opprinnelig er bygget for andre formål, som teater, kino, idrettshall, nattklubb og så videre.

Min teori om den videre utviklingen på dette området er at vi vil få nye konsertsteder bygget for spesifikke sjangre innenfor samlebegrepet rytmisk musikk. Etter hvert som generasjonene som har vokst opp med denne musikken kommer til maktposisjoner, vil det bygges prestisjefulle konserthus på samme måte som det er gjort for akustisk musikk i over hundre år. Utviklingen har så smått startet, noe eksempelet i min oppgave viser, men det store spranget gjenstår fremdeles.

Møbler tilpasset formålet

Disse nye (og de gamle) konsertarenaene behøver alternative løsninger til tradisjonelle bord, stoler og krakker som opprinnelig er designet for helt andre formål. Jeg har utviklet et møbelsystem med løsninger som forbedrer konsertopplevelsen for ulike typer publikummere til konserter med rytmisk musikk.

De ulike møbleobjektene tilfredsstiller ulike behov innenfor publikumsarealet i konsertrommet. For å lage rammer for utviklingsarbeidet har jeg gjort en generalisering, og delt publikum inn i ulike grupper, basert på deres foretrukne måte å oppleve en konsert på. En person kan havne i flere ulike grupper alt etter hvilken type konsert hun er på.

Jeg har laget en ny barriere som tar hensyn til ulike behov hos dem som ønker å komme så nær artisten som mulig. Barrieren brukes for å lage en korridor mellom scene og publikum, der vakter kan bevege seg. For å bedre komforten for publikum har jeg formet barrieren slik at det er rom for å bevege beina, og en myk flate møter kroppen der trykket er størst.

For publikum som primært er opptatt av å se eller lytte, har jeg laget møbelobjekt som gir avlastning til ryggen for stående publikummere. Jeg har laget møbler til å lene seg inntil og sitte på, og fordelt dem i rommet. Kombinert med arkitektoniske grep som nivåforskjeller og balkonger gir dette bedre betingelser for de to gruppene.

For dem som først og fremst bruker konsertsettingen som en sosial arena, har jeg laget en tilleggsmodul til løsningene for stående publikummere. En lydreflekterende skjerm fokuserer lyden fra brukerens samtalepartner slik at andre publikummere blir skjermet for forstyrrelser ved at lydnivået kan senkes, og skjermen hindrer talestrømmen fra å spre seg videre.

Utover dette kompletteres kolleksjonen med barkrakker, bord og andre perifere objekter. Systemet baserer seg i utgangspunktet på fast montering ved hjelp av et egenutviklet beslag, men noen av løsningene kan også produseres som løse enheter.

Bilder fra prosjektet

Ta gjerne en titt på Lars’ nettsted: www.t16.no

  • Lisa Brodshaug

    Hei Lars
    For et spennende prosjekt! Og for en hyggelig overraskelse å se deg på Masterbloggen.
    Klem, Lisa