Vil læreboka dø?

Lesetid: 7 minutter

Læreboka er ikke lenger selvskreven i elevers skolesekk. I både skolepolitikken og pedagogikken nedprioriteres den til fordel for digitale læringsressurser. Samtidig hegner sterke forlag fortsatt om den tradisjonelle boka, med god hjelp fra lærerne. Kampen om læreboka raser for fullt.

Min masteroppgave Lærebokas usikre framtid tar for seg hvordan og hvorfor læreboka fikk en sentral rolle i den norske skolen helt fra de første skoler fant sted på begynnelsen av 1100-tallet. Videre ser den på dagens forståelse av læreboka og hvorfor den ikke lenger er selvskreven i skolens undervisning og elevers skolesekk.

Fra konsensus til strid – feltperspektiv på lærebokas rolle

I oppgaven viser jeg hvordan striden om lærebokas rolle i norsk skole i dag kan studeres i et feltanalytisk perspektiv. Jeg har i studien valgt å se skolen som et sammensatt område hvor det lar seg gjøre å snakke om tre spesialiserte felt:

  • det skolepolitiske felt
  • det pedagogiske felt
  • produksjonsfeltet til lærebøker – nemlig forlagene.

Det er innenfor disse tre feltene jeg undersøker feltenes forståelse av medier generelt og deres vurdering og omtale av læreboka. Som hjelp bruker jeg den franske sosiologen Pierre Bourdieus feltteori og begreper for å systematisere, forstå og problematisere lærebokas rolle i norsk skole før og nå.

Ifølge Bourdieus vurderer og oppfatter lærebokas status og verdi forskjellig fordi forståelsen av mediet vil variere med hvilket felt som undersøkes og feltenes innbyrdes posisjoner. Læreboka har vært det Bourdieu vil kalle en doxisk forståelse (konsensus) både innenfor det skolepolitiske felt, det pedagogiske felt og hos forlagene. Derfor har dens rolle ikke blitt diskutert.

I dag er derimot tausheten om læreboka opphørt. Tausheten opphører når det innenfor et felt dukker opp grupper eller produsenter som utfordrer feltets sentrale forestillinger, ifølge Bourdieu. Dette er de heterodoxe. Utfordreren til læreboka er dukket opp, nemlig de digitale læringsressursene. Bruddet med den doxiske forståelsen av læreboka åpner opp for strid om læreboka i de ulike feltene. Men det er ikke bare innad i feltene det strides. Det relasjonelle forholdet mellom de tre feltene skolepolitikken, pedagogikken og forlagene peker også mer mot strid enn stabilitet. En grunn er de tre feltenes ulike prioritering og vurdering av læreboka.

Skolepolitikkens nedprioritering av læreboka

Mine analyser av fire nyere skolepolitiske dokumenter fra perioden 2002 til 2008 viser en tydelig nedprioritering av læreboka. I dag et det et politisk ønske å øke bruken av digitale læringsressurser i undervisningen. Dette viser seg spesielt i dokumentenes formuleringer, men også i budsjettmessige prioriteringer. I tillegg er det i Kunnskapsløftet fokus på digitale tekster, og en satsing på et utvidet tekstbegrep hvor video og lydklipp er tekster på lik linje som skriftlige tekster fra læreboka. Dette bryter med den tidligere forståelsen av tekst som forbeholdt det litterære paradigmet og tradisjonell skriftkultur.

Dermed er det skjedd et brudd med lærebokas tidligere så sentrale rolle i skolepolitikken, en rolle den fikk allerede i de norske skoler som oppsto på 1100-tallet. Først som dannelsesinstrument for kirkens bokkultur og lojalitetsinstrument for konge og stat. Deretter som et viktig skolepolitisk reforminstrument. I dagens skolepolitikk er ikke lærebokas rolle i norsk skole lenger tatt for gitt. Det er skjedd et brudd på den doxiske forståelsen av læreboka i skolepolitikken, og læreboka har fått en usikker og nedprioritert rolle.

Læreboka og pedagogikken – fra privilegering til problematisering

Endringen av lærebokas rolle i skolepolitikken, gjenspeiler seg i pedagogikken. I nyere vitenskapelig læringsteori, den sosiokulturelle læringsteori – blir læreboka problematisert. I oppgaven viser jeg den pedagogiske koblingen til lærebokmediet med en gjennomgang av lærebokas privilegering innen tre vitenskapelige læringsteorier:

  • behavioristisk læringsteori
  • konstruktivistisk læringsteori
  • sosiokulturell læringsteori.

Analysen viser utviklingen fra behaviorismens tydelige privilegering av læreboka, konstruktivismens noe reduserte privilegering av læreboka til den sosiokulturelle læringsteoriens problematisering av den. Den sosiokulturelle læringsteorien går til angrep på tidligere læringsteoriers nære forhold til læreboka.  Angrepene kan sorteres i fem argumenter:

Argument 1: Lærebokas tid som eneste informasjonskanal, er forbi. Dessuten handler ikke læring lenger om å få tilgang til informasjon.

Argument 2: Medier er ikke nøytrale i læringsprosessen. Barns omverden fortolkes – eller medieres – gjennom lek og andre former for samspill med personer i omgivelsene. Redskaper i denne medieringsprosessen er blant annet læringsressurser som læreboka og digitale læringsressurser. Derfor er valg av medium vesentlig fordi mediet medierer kunnskapen om omverdenen og virker inn på elevens læring. Læreboka bør være ett blant flere redskaper i ”medieringen av omgivelsene”.

Argument 3: Skolens tradisjonelle overføringsprinsipp må brytes. Læring er blitt oppfattet som en individuell og privat prosess hvor kunnskap og informasjon overføres fra den som kan (læreren) til den som ikke kan (eleven). Det har vært et gjensidig avhengighetsforhold mellom dette synet på læring, måten det kommuniseres på i klasserommet og vurderingsformen. Sosiokulturell læringsteori ønsker å bryte med behaviorismens doxa hvor kunnskap blir sett på som en konstant, overførbar størrelse, og hvor læreboka er det prioriterte læremidlet i ”overføringen” av kunnskap.

Argument 4: Skolens fokus på det skriftlige må utvides. Sosiokulturell læringsteori ønsker et utvidet syn på tekst hvor bilder og film er tekst på lik linje som det skrevne ord.

Argument 5: Læring er elevens anvendelse av nye redskaper som digitale læringsressurser. Eventuelt må gamle redskaper – som læreboka – endres. Sosiokulturell læringsteori er svært opptatt av teknologiens rolle i menneskets utvikling.

Forlagene prioriterer læreboka

I motsetningen til skolepolitikkens og pedagogikkens nedprioritering og problematisering av læreboka, fortsetter forlagene å prioritere læreboka i sin produktutvikling til Kunnskapsløftet. Det kommer fram både i mine intervju med forlagsrepresentanter fra forlagene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm og i mine innholdsanalyser av disse tre forlagenes lærebøker og fagnettsted i norskfaget for Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram. Læreboka blir sett på som den viktigste læringsressurser. Dette til tross for forlagenes nysatsing på digitale fagnettsted.

Hvorfor fortsetter forlagene å prioritere læreboka? Under intervjuene trekker forlagsrepresentantene fram lærebokas egenskaper som grunn til å holde fast ved boka. Lærebokas form, struktur og innhold er tre egenskaper som nevnes. I tillegg nevnes lærebokas rolle som pensum, lærebokas innvirkning på fags renommé og status og dens evne til å gå både lærere og elever en slags trygghet.

I tillegg til lærebokas egenskaper, er også økonomisk gevinst, skolepolitiske føringer og lærernes ønsker styrende for forlagenes valg i produktutviklingen til Kunnskapsløftet. I prioritert rekkefølge synes det å være:

  1. lærernes ønsker
  2. økonomisk gevinst
  3. skolepolitiske føringer.

Ifølge forlagene ønsker lærerne læreboka. For som en av representantene sier: ”Vi må ha lærerne med”.
Slik står forlagene steilt mot skolepolitikkens og pedagogikkens ønske om å bryte med lærebokas selvsagte rolle i skolen og i stedet øke satsingen på digitale læringsressurser.

Samtidig er forlagene bevisste at vi befinner oss i en overgangsfase hvor ”den digitale virkelighet” kommer mer og mer inn i skolene. Aschehoug er, slik jeg ser det, mest positive til å digitalisere læreboka og de er også det forlaget som går lengst i utviklingen av det digitale fagnettstedet. Men hvor ”nye” er egentlig disse fagnettstedene?

Fagnettstedenes tydelige relasjon til læreboka

Innholdsanalyser av norskbøkene for Vg1 Spenn, Panorama og Grip Teksten og fagnettstedene tilhørende lærebøkene viser at læreboka har en klar tilstedeværelse i de digitale fagnettstedene. Fagnettstedene remedierer blant annet lærebokas tekster, innholdsstruktur og form. Et eksempel er fagnettstedet til Aschehoug, Grip Teksten, hvor utviklerne helt bevisst har forsøkt å gi brukeren assosiasjoner til å lese en bokside og å skrive i en arbeidsbok eller kladdebok.

Figuren viser et skjermbilde fra et kurs i ressursen Skriveverkstedet. Denne ressurser har flere likheter med bokmediet.

  • For det første har den en lineær og sekvensiell form da linje på linje og side på side må leses om gangen.
  • For det andre kan elevene bla i fagnettstedet som man blar i en bok ved å klikke på piltastene øverst til høyre.
  • For det tredje kan eleven, som i en bok, se hvilken side han/hun er på ved å se hvilken nummerrubrikk som er markert grønn.
Bilde av fagnettstedet Grip Teksten.

Mer av lærebokas form på fagnettstedet, her fra fagnettstedet Grip Teksten til Aschehoug

Selv om alle, både Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm, trekker veksler på lærebokmediet, er det store forskjeller på innholdet og omfanget i fagnettstedene. Aschehoug er det forlaget som går lengst i satsingen på fagnettstedet. For eksempel har Aschehoug– i motsetning til Cappelen – valgt å legge tekstutvalget i fagnettstedet. Mens Cappelen mener fagnettstedet ikke må bli en lagringsplass – en søppelbøtte – for tekster det ikke er plass til i bokmediet, ønsker Aschehoug å utnytte nettets uendelige lagringsplass.

Aschehoug er også forlaget som i størst grad utnytter fagnettstedets plattform – Internett. I Grip Teksten finnes et godt tilbud mediespesifikt som lyd, levende bilder og interaktivitet. Det tilbys også – i likhet med Gyldendals fagnettsted Panorama – oppgaver med høy grad av brukerstyring og -medvirkning. Derimot tilbyr Cappelens fagnettsted urovekkende lite av tekster og materiell som ikke kunne vært i en papirbok, arbeidsbok eller på en cd.

Lærebokas komplekse og usikre situasjon

Jeg håper jeg har tydeliggjort noe av lærebokas komplekse og usikre situasjon som følge av:

  • skolepolitikkens digitale satsing og premisser for utvikling av digitale læringsressurser
  • pedagogikkens forståelse av læring og lærebokmediets lite egnethet i dagens sosiokulturelle syn på læring
  • medie- remedieringen i forlagene og forlagenes ulike forståelse av vektlegging av tekster og medier.

Det er skjedd et budd på den tidligere doxiske forståelsen mellom boka som medium, skolen som dannelsesinstitusjon og politikken, pedagogikken og forlagene som legitimerende felt. Det tidligere styrkeforholdet mellom de tre feltene er brutt.

Lærebokas framtid?

Jeg tror lærernes ønske av læringsressurser er avgjørende for lærebokas framtid. Lærerne ønsker fortsatt lærerne læreboka – enn så lenge, ifølge forlagene. Selv om det foregår kamper om økt bruk av digital teknologi, digitale tekster og digitale læringsressurser innad i feltene og mellom dem, er dette en kamp det kan ta tiår før er over. Hvis da ikke noen overstyrer lærernes ønsker om læreboka – noe som er i ferd med å skje.

I videregående opplæring er det nytt at fylkeskommunene – som eiere av de videregående skoler – kjøper inn lærebøkene. Flere fylkeskommuner har bestemt at videregående skoler i enkelte fag må bruke læringsressurser som er gratis. Det er det i dag bare fylkeskommunenes fellessatsing NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) som tilbyr. Slik kan fylkeskommunenes avgjørelser overstyre lærernes ønske om å ha lærebok. Dette er en trussel for læreboka, for bokbransjen generelt og forlagene spesielt.

  • Dette var en veldig spennende analyse av lærebokas usikre fremtid! Det kan se ut som forlagene opptrer like defensivt (proteksjonistisk?) i forhold til denne utfordringen som de gjør i forhold til e-boksatsningen.

    • Ingunn Holmstad Haukeland

      Hei Stine Camilla,
      hyggelig å høre du synes analysen er spennende. Det har også vært veldig spennende å jobbe med den. Forlagenes posisjon som produsenter av læremidler til grunnskole og videregående opplæring er lang og sterk. Dette er en posisjon de ønsker å opprettholde. Læreboka har sine styrker. Samtidig er det viktig å utvikle læremidler for “framtidens skole” – og samfunnet digitaliseres mer og mer. Derfor bør forlagene satse også digitalt og tenke nytt. Det gjør også flere forlag. Men i studien fant jeg stor forskjell i forlagenes utnytting av nettmedier.

  • Dette er veldig interessant! Noe av dette diskuterte jeg også i min masteroppgave i design (som jeg nettopp presenterte på Masterbloggen), der jeg utviklet konseptet til ett av disse disse digitale verktøyene du etterspør. I rapporten min gikk jeg såvidt innpå den rollen læreboken har fått, som den ‘eneste’ og viktigste metoden å lære på i skolen.

    Jeg må også si at utifra den kontakten jeg nå har hatt med Aschehoug, så har jeg møtt svært mye vilje og interesse til å jobbe med digitale læremidler fra dem på forlagssiden.

    Ta gjerne en titt på presentasjonsvideoen jeg har laget (http://www.masterbloggen.no/design/visuell-laering/) – jeg vil gjerne ha dine meninger om dette. Det hadde vært supert å ta en prat med deg, så kontakt meg gjerne på post@ninalysbakken.com.

    • Ingunn Holmstad Haukeland

      Hei Nina.

      Så gøy du finner oppgaven interessant!

      Har så vidt tittet på masterpresentasjonen din og ser vi har felles interesser. Så kreativt arbeid du har utført!Spennende ide å bevisstgjør ungdommer om sine styrker og svakheter i forhold til læring. Skal se nærmere på det og tar gjerne kontakt med deg.

      Aschehoug er i ferd med å posisjonere seg som forlaget som satser mest digitalt i sin læremiddelproduksjon. Samtidig er de det eneste forlaget som tar betalt for bruk av sine digitale fagnettsteder. Dessverre skremmer nok dette bort en del brukere.

  • Elin Dahling

    Interessant innlegg! Denne oppgaven skal jeg se nærmere på. Som pedagogikkstudent i praksis dette året føler jeg på denne “kampen” mellom den tradisjonelle læreboka og digitale læringsressurser. Og selv om jeg ser på meg selv som en ung og fremtidsrettet person og helt klart av den yngre garde lærere, er jeg svært skeptisk til den økende digitaliseringen i skolen.

    Flott at noen retter søkelyset mot denne problematikken i en tid der “ingen” ser ut til å ville (tør!) se på resultatene av økt bruk av digitale verktøy og nettbaserte læringsressurser de siste ti årene.

    • Ingunn Holmstad Haukeland

      Hei Elin,

      alltid inspirerende at andre vil titte nærmere på arbeidet jeg har jobbet så lenge og intenst med.

      Forstår at du som pedagogikkstudent havner “midt i kampen”. Jeg mener læreboka klart har sine styrker. Samtidig dekker ikke arbeid kun med læreboka i fag målene i fagplanene. Det digitale må være en del av skolens hverdag. Men jeg tror, som Cappelens representant uttalte under intervjuer i forbindelse med masteroppgaven, at forlagene har så liten erfaring i det å pedagogisere for nett. Samme mangelfulle erfaring har også flere lærere. Dessverre kan dette ha ført til mye “digital gjøring” og lite læring rundt om på skolene.. Ja, helt klart behov for forskning!

  • Hans-Petter

    Den sittende regjering lover oss verdens beste skole.
    Dagens situasjon er ganske annerledes, nærmere forfall enn noensinne.
    Utdaterte bøker, ingen bøker, stensiler etc.
    På min blogg spør jeg om iPad-en kan redde den norske skolen
    http://hanspetter.info/2010/09/kan-ipad-redde-den-norske-skolen/

    Må selvsagt IKKE være en iPad, men skoleboka har gått ut på dato, og forlagene kjører samme proteksjonisme som musikk og fillmbransjen har gjort i lang tid… Nå er feks muskkk kjøpt digitalt større enn i platebutikkene. Enda viktigere er det her, for her snakker vi om våre barns fremtid – om Norges fremtid, og ikke om underholdning.

    Hans-Petter

  • Pingback: Masteroppgaver « viscomvibz()