Gammelt bygg for en ny fremtid?

ModellGammel arkitektur, og alt annet som innehar en historie, kan gi oss noe nye bygg og ting ikke kan. De har en egen sjel og kan skape en helt unik atmosfære. Og om gamle bygg blir gitt en ny sjanse og nytt liv, vil de kunne spille en betydningsfull rolle i menneskers liv og ha en positiv innvirkning på omgivelsene, også for fremtiden. Dette illustrerer jeg i mitt prosjekt ved å revitalisere et nedlagt fiskehermetikkanlegg i Austrheim, og ved å skape et kontaktfremmende bomiljø og møtested.

Inkluderende bomiljø

Vi har i nyere tid sett tendenser i samfunnet, så vel som i boligmønsteret, av individualisering og svekket fellesskap. Dette påvirker vår følelse av trygghet, omsorg og tilhørighet. Jeg tar et oppgjør med denne utviklingen og skaper et inkluderende bomiljø på tvers av alder. Utformingen av et slikt bomiljø legger til rette for uforpliktende sosialisering og større frihet og avlastning i hverdagen, samtidig som behovet for privatliv ivaretas.

Bomiljøet bidrar i tillegg til å dekke et behov blant unge og eldre for mindre og mer lettstelte boliger, dette vil kanskje også kunne hindre fraflytting fra kommunen. Samtidig skal anlegget også fungere som en aktiv og dynamisk møteplass for hele nærmiljøet.

Passasjen mellom byggene blir skjermet av en bro-formet glass tak. Fasettmønstringen i taket gir assosiasjoner til bølger og garn, og skaper et flott lysspill i rommene under.

Tar vare på historien

Fiskehermetikkindustrien har en gang hatt en betydelig rolle i det norske samfunnet, så også i Austrheim. Jeg sikrer at denne viktige historien blir videreformidlet, og dersom alle får ta del i den, vil dette kunne ha en samlende og identitetsskapende effekt på hele bygdesamfunnet. Jeg lar anleggets unike kvaliteter og essens være grunnlag for dets nye utforming. Dette har vært et viktig strategisk grep for å bevare den varme og tilhørighet et slikt steds historie og sjel kan bidra med. Men for å oppnå dette må det gamle samtidig bearbeides og gjendiktes, og mine egne tolkinger og tilføyelser er også en tydelig del av stedet.

I det opprinnelige fabrikkbygget har det vært viktig å ta hensyn til og bevare det eksisterende uttrykket. Det gamle og de nye byggene forsterker og beriker hverandre. Og sammen gjenskaper de det monumentale ved stedet.

Kontraster

Konseptet for mitt løsningsforslag er ”møtet mellom kontraster: natur – industri, nytt – gammelt”, dette er beskrivende for stedets fortid så vel som fremtid. Et gjennomgående bærekraftig fokus, på alle dets tre dimensjoner; økologi, samfunn og økonomi, har også medvirket til prosjektets uttrykk. For som interiørarkitekt har jeg et viktig ansvar i bidraget til en bærekraftig utvikling og til å bedre menneskers og miljøets betingelser.

Store vinduer og mye lysinslipp skaper åpne og luftige boliger med flott utsikt.

Med ”Gammelt bygg for en ny fremtid” ønsker jeg å formidle positive faktorer og muligheter som kan forbindes med gjenbruksprosjekt. Jeg ønsker å bidra og inspirere til realisering av lignende prosjekter, til at kontaktfremmende bomiljø blir ansett som mer attraktivt og aktuelt, og ikke minst til at slike tiltak settes inn i en større sammenheng; som viktige bidrag til en bærekraftig utvikling.