Penis og pupper i innboksen

Det finnes forskning som peker i retning av at humor tar større og større plass i mediene (1) og da automatisk også i vår hverdag. Mange av oss forholder oss til innboksen vår flere ganger daglig. Ikke så rent sjelden får vi tilsendt humoristiske e-post, og ofte handler disse om kjønn og sex.

Dette blogginnlegget er en kort presentasjon av problemstillingene og diskusjon rundt funnen på problemstillingene i min masteroppgave ”Humor om kjønn og sex på e-post. Brukerrelasjoner og konvergens”, som jeg leverte våren 2008 ved Universitetet i Oslo.

Problemstillinger

Hva var det så jeg ønsket å finne ut med å ta for meg dette smale temaet? Problemstillingene lød som følger:

  • Hva det er som kjennetegner humor om kjønn og sex på internett, med hovedfokus på e-post?
  • Hvilke former for relasjoner mellom internetts brukere understøttes når de sender hverandre denne type humor på e-post?
  • Hvordan formes denne humoren av mediet den fremstilles i?
  • Og hvordan kommer mediekonvergensen til uttrykk i humor om kjønn og sex i e-post?

Den første problemstillingen sier noe om humorens innhold. Den forsøker å undersøke om det er en systematikk i hvilke temaer som dukker opp i humor om kjønn og sex. Den andre søker å finne ut om humorens sosiale funksjon og om brukerrelasjoner mellom de som sender og mottar humoristiske e-post med dette temaet. De to siste problemstillingene sier noe om hvordan humoren alltid er betinget av mediet den fremstilles i, og hvordan mediekonvergensen på e-post former denne humoren.

Hva kjennetegner humor om kjønn og sex på internett?

Dette sier de seks kategoriene for e-postenes innhold noe om:

1. Latterliggjøring av det motsatte kjønns oppførsel
Et stadig tilbakevendende tema innenfor kjønnsforskningen er diskusjonen om hvorvidt  det kun finnes to kjønn. Kjønnsforskeren Wencke Mühleisen hevder at det finnes en strategi, bevisst eller ubevisst, for å opprettholde en tilsynelatende ubestridbar sannhet om at det finnes to vesensforskjellige kjønn. Denne strategien går i all hovedsak ut på at forskjeller mellom kvinner og menn overdrives, og likhetene mellom kvinner og menn underkommuniseres (3).

Det er verdt å merke seg at det her ikke er snakk om de rent fysiske reproduktive forskjellene mellom menn og kvinner, men forskjeller på et emosjonelt og kognitivt nivå (dette kommer jeg tilbake til under avsnittet om biologisme). Det sentrale poenget her er at mye av e-posthumoren i kategorien ”Latterliggjøring av det motsatte kjønns oppførsel” gjør nettopp dette; de overdriver forskjellene og underkommuniserer eller unnlater å identifisere likheter mellom kvinner og menn. I tillegg harselerer denne humoren mye med kjernefamilien som struktur og den mannlige forsørgermodellen i sær.

2. Naturalisering av kjønn
Det noen innen kjønnsforskning kaller biologisme handler ikke om de fysiske reproduktive forskjellene mellom kvinner og menn, men hvordan disse ytre forskjellene manifesterer seg som ulikheter mellom kvinner og menn på et emosjonelt og kognitivt nivå (4). Det er dette vitsene i kategorien ”Naturalisering av kjønn” eksplisitt eller underforstått hevder.

For å illustrere med et eksempel så inneholdt en av vitsene en tilsynelatende vitenskaplig plansje over kvinnehjernen som identifiserte et stort senter for shopping og et bittelite senter for lukeparkering. Mye av humoren i denne kategorien fremstiller menn som mindre intelligente og enkle sjeler. Jeg antyder i oppgaven at Bakhtins degraderingsprinsipp kan fortelle oss noe om hvordan denne humoren snur kjønnshierarkiet på hodet.

3. Konflikter mellom kjønn
Den mest utbredte kimen til konflikter mellom kjønn i denne e-posthumoren er uten tvil utroskap. Utroskap er et fenomen som fordømmes tilnærmet unisont og det er en bred forståelse av utroskap som noe illojalt. Humoren forteller, ofte med eksempler fra virkeligheten, om hvordan man best hevner seg på en partner som har vært utro. Humoren i denne kategorien harselerer også med det heterofile monogame parforholdet som struktur, fordi den identifiserer kimen til konflikter mellom kjønn. Det er ikke automatisk en highway til evig lykke å leve i et heterofilt monogamt parforhold.

Kategorien er vanskelig å skille fra ”Latterliggjøring av det motsatt kjønns oppførsel” fordi kjønnsstereotyp adferd presenteres i e-posthumoren som kimen til konflikt mellom kjønn. I forlengelsen av dette er det artig å merke seg at androgyne mennesker later til å være lykkeligere og mer sosialt veltilpasset enn mennesker som har en mer utpreget kjønnstereotyp adferd og fremtoning (5).

4. Parodiering av pornografi
Noe av det som kjennetegner pornografi er at den ikke pakkes inn i historier og løfter om evig monogam kjærlighet og reproduksjon. Dette er noe alle e-postene som ble sortert inn under kategorien ”Parodiering av pornografi” hadde til felles.

Denne humoren reduseres til sex og det komiske poenget er hvordan dette rent teknisk fremstilles. I en tysk reklamefilm for et optikerfirma ser for eksempel ikke en kvinne forskjell på en penis og en girstang. Derfor begynner hun å suge på en girstang i den tro at hun gir mannen i forsetet av bilen munnsex.

Pornoens estetikk og formspråk gjenkjenner vi også i denne humoren, det være seg musikk, lyssetting og kostymer. Den tradisjonelle feministiske kritikken om at pornoen reduserer kvinner til objekter og trivialitet er også gyldig for mye av denne humoren. Det er mulig å forstå denne humoren i lys av freudiansk vitseteori, nemlig som utløp for seksuelle impulser.

5. Latterliggjøring av det motsatte kjønns utseende
Denne humoren appellerer både til kvinner og menns overlegenhetsfølelse fordi begge kjønns utseende og ytre attributter er gjenstand for latter. Spesielt er det kvinnebryster i alle farger og fasonger som får gjennomgå. Dette kan igjen ha sammenheng med at kvinner opplever et større press på i utseende, selv om også menn i økende grad opplever det samme.

6. Ikke beherske sosiale kodeks
Det er stort fokus på å beherske de sosiale kodeksene hva gjelder kjønn og seksualitet i samfunnet i dag, og derfor er folk som ikke gjør det et lett offer for humoren. Her dreier det seg ofte om å være mer åpen og fortelle mer om kropp og seksualitet enn det storsamfunnet faktisk aksepterer.

Det som skiller denne kategorien fra «latterliggjøring av det motsattes kjønns oppførsel» er at de som ikke behersker de sosiale kodeksene ikke har noen bevissthet om at de ikke gjør det – før andre eventuelt gjør dem oppmerksom på det.

Hvilke former for relasjoner mellom internetts brukere understøttes?

E-posthumorens primære funksjon er å opprettholde sosiale relasjoner, og den brukes ofte til å flørte. Som tidligere nevnt  peker imidlertid datamaterialet fra intervjuene og spørreundersøkelsen i retning av at det er færre som sender enn som mottar denne type e-posthumor. Hva er så grunnen til det? Det er vanskelig å konkludere noen entydig. Men med mindre det er snakk om masseutsendelser med mange mottakere, må det finnes like mange sendere som mottakere. En mulig forklaring er frykt for å bli sett på som nerd eller pervers. Terskelen er lavere for å innrømme at du mottar slik e-posthumor fordi du ikke kontrollerer hva du mottar av e-post. En mer kognitiv inspirert forklaring kan være at man rett og slett husker lettere e-post man mottar enn e-post man sender.

Hvordan formes denne humoren av mediet den fremstilles i?

I vår tid gjør kravet om effektivitet seg stadig mer gjeldende og dette er med på å forme humoren. Informantene opplyste at de syntes det kan være forstyrrende å få e-post midt i studie- eller arbeidsdagen. En e-post som kun inneholder et fotografi kan derfor bli tatt bedre i mot enn en lang side med tekst, rett og slett fordi vi forventer å bli servert det komiske poenget med en gang.

De mest interessante sammenhengene mellom formen/formatet på e-posten og innholdet i humoren er at humor som parodierer pornografi fremstilles i bilder eller film og at tekstlig humor har en fortellerstemme, slik tradisjonelle vitser har det. E-post er i første rekke et transportmedium for andre medier, slik som video og lyd.

Hvordan kommer mediekonvergensen til uttrykk i humor om kjønn og sex i e-post?

Tidligere trodde man at de forskjellige mediene kom til å konvergere til et felles supermedium. Denne forståelse av mediekonvergens har man forlatt, rett og slett fordi vi ser at det fremdeles er et marked for TV, selv om mange TV-programmer legges ut på nettet (6). Mediekonvergensen kommer til uttrykk også gjennom at e-post kan fungere som en «port» inn i internett hvis du får tilsendt en link fordi internetts organiserende prinspipp, hypertekst, gjør at du kan bla deg videre til relaterte linker. E-postservere har stadig økende kapasitet, slik at vi kan sende stadig større filer. Radio- og TV-programmer legges ut på nettet mer enn noen gang før og det er dermed lettere å dele dette både gjennom sosiale medier og via e-post.

Videre forskning

Det jeg har funnet ut om hvordan humor om kjønn og sex fungerer som kommunikasjonsform, og analysene av humorens innhold, vil forhåpentligvis tåle tidens tann. Imidlertid så går den teknologiske utviklingen rivende fort, og i årene siden jeg fikk min prosjektskisse godkjent, har bruken av e-post endret seg mye. Videre forskning på mediert humor kan nok med fordel konsentrere seg om nettverksbaserte, sosiale medier som Facebook og Twitter, fremfor e-post. Dette kan bli nye skudd på stammen til den medievitenskaplige humorforskningen, slik jeg håper at min masteroppgave har blitt.

Referanseliste
1. Kjus, Yngvar og Birgit Hertzberg Kaare (2006): ”Humor, medier og mennesker.” I: Humor i mediene. Yngvar Kjus og Birgit Hertzberg Kaare (red.). Oslo: Cappelens
Forlag, s. 15

2. McGhee, Paul E. (1979): Humor. Its origin and its development. USA: W.H. Freeman and Company, s. 6

3. Mühleisen, Wencke (2003): Kjønn og sex på TV. Norske medier i postfeminismens tid. Oslo: Universitetsforlaget, s. 34

4. Lorentzen, Jørgen (2006)”Biologi.” I: Kjønnsforskning – en grunnbok. Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 24

5. Hansen, Jan-Erik Ebbestad, og Kari Møller (2001): Kjønn og androgynitet. Oslo: Gyldendal Norske Forlag, s. 217

6. Fagerjord, Anders (2003 a): “Four Axes of Rhetorical Convergence.”  URL: www.dichtung-digital.org/2003/4-fagerjord.htm [Lesedato 15.09.2007], 7. Avsnitt