Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon


De siste årene har det har blitt mer og mer vanlig for mennesker å bruke internett til å fortelle historier om seg selv. Spesielt har antallet nye blogger vokst betraktelig det siste året. De mest populære bloggene handler ikke lenger om demokrati og politikk, men om hverdagsliv og enkeltpersoners tanker og følelser. Min masteroppgave tar for seg aktørers bruk av disse personlige bloggene, og undersøker hvordan bloggerne håndterer selvrepresentasjon i bloggen. Oppgaven utforsker hva som driver bloggere til å dele livet sitt med et ukjent og usynlig publikum, hvilke konsekvenser som kan oppstå og hvorvidt bloggerne er opptatt av å formidle et autentisk bilde av hvem de er. Undersøkelsene er basert på dybdeintervjuer med syv norske bloggere, og sier noe om hvilke motivasjonsfaktorer som driver bloggere til å fortelle historier om seg selv. Gjennom en analyse av bloggernes holdninger til sin egen bloggpraksis belyser jeg hvordan bloggerne forholder seg til bloggen som en selvrepresentasjon for et ukjent publikum på internett.

Motivasjon

Funn i undersøkelsen viser at motivasjon for å blogge varier fra blogger til blogger, men bunner generelt i et ønske om anerkjennelse. Mens noen bloggere bruker bloggen som et verktøy for å oppnå et høyere mål, som å bli nettkjendis, å tjene penger eller å få nye venner, ser andre bloggere på bloggingen som et mål i seg selv, der de kan uttrykke seg og utfolde seg kreativt. Uten å generalisere, sier de fleste jentene i mine undersøkelser at de blogger for å inspirere eller glede leserne sine, mens guttene er mer tilbøyelige til å si at deres bloggpraksis motiveres av et ønske om å oppnå anerkjennelse. Det er heller ikke gitt at motivasjonen bloggerne hadde ved bloggingens begynnelse er den samme som gjør at de fortsetter. Dette betyr i praksis at bloggerne har skiftet fokus eller holdning til sin egen bloggpraksis etter hvert som de har lært seg hvordan de bør blogge, og ut i fra sanksjoner og tilbakemeldinger fra det sosiale rommet de opererer innenfor.

Konsekvenser

Videre funn i undersøkelsene mine viser at bloggingen først og fremst fører til positive konsekvenser for bloggerne, men at all eksponering fører til en viss risiko for å bli kritisert og motarbeidet. Til tross for kritiske og negative kommentarer, veier de positive opplevelsene forbundet med blogging tyngre, og gjør at de fleste bloggere fortsetter å blogge. Selv om bloggingen foregår på internett, kan den få konsekvenser utenfor internett. Det er først og fremst de positive konsekvensene som manifestere seg utenfor internett, i form av vennskap og jobbtilbud. Dette illustrerer at online- og offlinelivet fungerer side om side, som gjensidige forlengelser av hverandre. En av de mest positive konsekvensene som viser seg i mitt materiale, er den økte selvrefleksiviteten og selvinnsikten bloggerne får av å dokumentere sine tanker og følelser over lengre tid.

Autentisitet

Å blogge er en måte å drive selvrepresentasjon på som fordrer en innfrielse av visse forventninger om personlig autentisitet, mens man samtidig opprettholder en balanse mellom det å være privat og offentlig (Schmidt 2007:1413). For unge mennesker med personlige blogger er det spesielt viktig at deres autentiske selv kommer til syne i bloggen, selv om det kan være en utfordring å balansere mellom det private og det personlige selvet. Bloggerne i undersøkelsen er klare på at bloggene deres skal vise et representativt bilde av dem selv, som stemmer overens med det inntrykket de gir av seg selv utenfor internett. Samtidig er de bevisste den muligheten bloggmediet gir for redigering og filtrering, slik at bloggerne på mange måter kan velge hvilke aspekter ved seg selv de presenterer. Den uskrevne bloggetiketten sier at så lenge det man faktisk skriver og viser fram i bloggen er sant, er det akseptert at man ikke forteller alt. Som en av mine informanter sa: ”Alt jeg skriver er meg, men jeg er veldig mye mer enn det jeg skriver”.

Lært selvrepresentasjon

Goffman (1990:116) skriver at en vellykket opptreden avhenger av gode forberedelser. For at bloggpraksisen skal være vellykket må bloggerne lære seg å håndtere de normative rammevilkårene. Gjennom denne læringsprosessen blir bloggerne stadig flinkere til å fremføre bloggerrollen. De empiriske funnene i undersøkelsen avslører at blogging er underlagt uskrevne rammevilkår som legger føringer på hvordan bloggeren framstår i bloggen. Det krever mye arbeid og øvelse for å beherske rammevilkårene og forventningene som skaper en god blogger. Ikke minst kreves det at bloggeren håndterer den sosiale og den teknologiske konteksten på en tilfredsstillende måte. I mine undersøkelser diskuterer jeg hvordan bloggingen fører til en form for lært selvrepresentasjon, der bloggerne i samspill med de sosiale omgivelsene lærer seg hvordan bloggerrollen bør fremføres for å lykkes. I møte med denne sosiale konteksten formes bloggerens identitet, og tar form av en lært selvrepresentasjon. Den lærte selvrepresentasjonen oppstår på denne måten i et spenningsfelt mellom sosial og teknologisk kontekst, mellom autentisitet og antatt autentisitet og mellom selvpresentasjon og selvrepresentasjon.

Masteroppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet ”Mediatized Stories. Mediation perspectives on digital storytelling among youth”: http://www.intermedia.uio.no/mediatized

  • Flott, interessant og relevant innlegg! Selv printet jeg ut hele oppgaven i går, og skal lese den her på Skeikampen i påsken. Denne oppgaven blir viktig for det som vil omhandle blogging i kurset mitt i sosiale medier som BI starter opp til høsten. Den som vil kan lese mer om kurset her: http://ceciliestaude.blogspot.com/2010/03/bi-frst-i-norge-med-kurs-i-sosiale.html

    God påske !

  • Pingback: Tweets that mention på #masterblogggen i dag: om: Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon -- Topsy.com()

  • Tusen takk for positiv tilbakemelding Cecilie! Kurset du har utviklet om sosiale medier høres veldig spennende ut, og er ikke minst veldig nyttig og relevant. Gleder meg til å følge utviklingen. Gi meg gjerne en tilbakemelding når du har lest oppgaven, jeg bidrar gjerne med utfyllende informasjon og diskusjon.

    Riktig god påske!

  • Chi

    Dette ville jeg også ha skrevet om hvis blogging var vanlig den gangen jeg knotet med en hovedoppgave! 🙂

    Sosiale medier er spennende.

    • stine

      Hva skrev du hovedoppgave om?

  • stine

    Veldig spennende innlegg! Et litt hypotetisk spørsmål; tror du funnene hadde vært svært forskjellige om du intervjuet bloggere med mer tematiserte blogger?

    • Takk for hyggelg tilbakemelding! Mitt utvalg kan ikke sies å være representativt for hele bloggsfæren, det er det for lite til. Jeg tror funnene hadde variert noe dersom jeg hadde valgt å fokusere på mer nisjepregede blogger, eller såkalte temablogger, men generelt mener jeg at det er de samme mekanismene og logikkene som gjelder for de fleste bloggere. Jeg mener for eksempel at det for enhver blogger som vil bli tatt seriøst, er viktig å mestre de strukturelle rammevilkårene for blogging, og dette er ferdigheter man opparbeider seg underveis. Som blogger må man forholde seg til en teknolgisk og en sosial kontekst. Det er altså mange ulike faktorer som påvirker den selvrepresentasjonen som til slutt kommer til syne i bloggen.

  • Spennende konklusjoner og spennende lesning! Kjenner meg igjen, både som blogger og som samfunnsviter (og godt å se at Goffman fremdeles henger med). F.eks. kan motivasjonen til blogging endres over tid og at selvinnsikt kan økes gjennom blogging.

    • Veldig hyggelig å høre 🙂 Det kan kanskje virke selvsagt at blogging øker selvinnsikten, fordi man hele tiden tvinges til å vurdere og revurdere sitt eget bilde av seg selv, samtidig som man konfronteres med seg selv gjennom andres øyne. Jeg vil gjerne sette fokus på det jeg mener er positive konsekvenser av bloggpraksis, fordi jeg mener det har vært alt for stort fokus på farer og skyggesidene ved blogging. Samtidig vil jeg understreke at det er viktig å være bevisst på hva man gjør, det er lett å glemme at informasjonen man legger ut blir liggende, og at man fort kan bli konfrontert med det usynlige publikummet.

  • Hans Mathias

    Interessante innlegg, men jeg synes å ha hørt alt før. I enhver sosial relasjon og i all tid har man hatt både skrevne og uskrevne lover for hvordan men skal opptre overfor andre. Det er altså ikke bare de samme mekanismer for alle bloggere, det er stort sett de samme mekanismer for all sosial atferd.

    Så hva er så spesiellt ved blogging? Vel, man kan teoretisk sett nå ut til svært mange andre. Teoretisk, fordi utbredelsen begrenses av at man ikke finner en blogg eller at det man måtte finne, ikke interesserer.

    Det trengs mer fokus på det spesielle ved blogging (om noe), hvis ikke, skriver man om noe det har skrevet om de siste 200 årene.

    • Takk for tilbakemelding. Jeg er enig med deg i at all sosial interaksjon reguleres av diverse uformelle og formelle konvensjoner. Det var også denne oppgavens utgangspunkt, å undersøke hvorvidt interaksjon i blogger kan dra veksel på ansikt-til-ansikt-interaksjon. Derav bruken av Goffman. Litt av poenget med min oppgave, som med annen empirisk forskning, var å dokumentere virkeligheten innenfor et vitenskapelig rammeverk. Jeg argumenterer nettopp for at blogging ligner annen sosial interaksjon, og at det livet vi nå lever på internett må forstås som en forlengelse av livet utenfor internett, og vice versa. Dette argumentet står i et motsetningsforhold til tidligere internettforskning, som hevdet at internett fremmet fragmenterte identiteter og virket fremmedgjørende.

      Når det gjelder motivasjon, vise mine funn at ikke alle bloggere er interesserte i å opparbeide seg en leserskare på mange tusen. For mange er det viktigere å ha en håndfull trofaste lesere som de har en god relasjon til, enn å nå ut til en bred gruppe.

      Det er mye annet som også er spesielt med blogging. Blant annet er det en ny sjanger, som gjør at mange mennesker deler mer av seg selv med flere mennesker enn de ellers ville gjort. Blogging er en direkte publiseringskanal, som ikke er underlagt redigering og sensur. På godt og vondt.

  • Kom over masteroppgaven din nå i kveld. Har bare rukket å lese innledningen så langt, men kjenner at jeg sikkert kommer til å kose meg med resten av den etterhvert.

    Når det gjelder det du sier i kommentaren over om at folk deler mer av seg selv, så kan gjerne denne artikkelen være av interesse?

    http://theinnovativeeducator.blogspot.com/2009/03/is-blogging-worth-risk-for-most.html

    • Takk for kommentar og lenke til interessant artikkel.

      Jeg tror mange bloggere anser gevinsten de får av å blogge som større enn eventuell risiko og innsats, ellers ville det ikke vært verdt å fortsette bloggingen. Dette argumentet er også i tråd med Goffmans (2005) begrep risiko. I hovedsak handler hans teori om at mennesker er villig til å utsette seg for risiko i form av avsløring, avvisning og skuffelse, fordi det på andre siden venter lovnader om belønning.

      • I have the utmost respect for bloggers. It is a risk, but those willing to take it are amazing people.

  • Pingback: uberVU - social comments()

  • Pingback: Aslaugs favorittinnlegg | Masterbloggen()

  • Pingback: 1-årsjubileum nærmer seg! | Masterbloggen()

  • Pingback: Hvem er årets masterblogger? | Masterbloggen()