”It makes no difference if you’re black or white, if you’re a boy or a girl?”

”Ladies and gentlemen, rock and roll!” 1. august 1981, kl. 00.01, åpnet kanalen MTV (Music Television) med disse ordene. Denne historiske hendelsen skulle vise seg å få stor betydning for musikkbransjen, artister og publikum. Kanalen skulle sende musikkvideoer 24 timer i døgnet. Forventningene til kanalen og reaksjonene som fulgte i kjølvannet av lanseringen, var delte. Mange seere var skeptiske til det nye mediet. Mye av kritikken kretset rundt kombinasjonen av musikk og bilde. Mange syntes musikkvideomediet begrenset seernes fantasi, og at det visuelle gikk på bekostning av det musikalske.

I tidligere tiders musikkpraksis fantes det imidlertid ikke noe skille mellom det auditive og det musikalske. Når musikk fremføres live, er det visuelle aspektet alltid en del av opplevelsen. Skillet kom som et resultat av teknologiske nyvinninger i populærmusikkhistorien. Det var først når radiomediet kom, at det var mulig å høre musikken uten å se den. Før den tid ble musikken fremført. Enkelte sammenhenger vektla det visuelle mer enn andre. Operaen er et godt eksempel på dette. Men etter at radioen og ny opptaksteknologi så dagens lys, fikk disse mediene et så sterkt feste i populærmusikkkulturen at mange så med skepsis på at en visuell musikkfremførelse ikke lenger var forbeholdt konsertlokalet.

På den andre siden var de økonomisk ansvarlige selskapene bak kanalen reserverte. Det var med stor reservasjon selskapet Warner gikk inn i samarbeidet om en kabelkanal fullt og helt dedikert til rockevideoer, med sendinger 24 timer i døgnet. Selv om kanalen skulle sende videoer som ble gitt dem gratis som promotering fra plateselskapene, tvilte det store selskapet før de bestemte seg for å støtte konseptet. Selv de mest positive medarbeiderne innad i Warner torde bare å love plateselskapene at de ville se økt salg i løpet av to år. Men MTV ble en suksess over natten, og plateselskapene rapporterte økt salg i løpet av de første månedene. Suksessen bidro til at mange nye artister fikk oppmerksomhet, popularitet og stjernestatus. Dermed ble MTV, og er til dags dato, et viktig verktøy for å promotere artister. Etter min mening har imidlertid musikkvideomediet betydning utover dette. Dette mediet har hatt stor innvirkning på hvordan kjønn, seksualitet, rase og sosial klasse har blitt presentert i det performative rom. Som et resultat av kombinasjonen musikk og bilde, er musikkvideomediet en viktig arena for performativitet og identitetskonstruksjon. Ristende rumper, homofobe hip hop-ere, styla syngedamer og hypermacho ”cock –rock”. Musikkvideoenes verden er full av klisjeer om kjønn, rase, klasse og seksualitet. Men utfordrende unntak finnes. Oppgaven er en undersøkelse av hvordan kjønn, seksualitet, rase og sosial klasse blir fremstilt i musikkvideomediet.

Jeg ser på musikkvideoen som en viktig arena for performativitet og identitetskonstruksjon. Min oppgave belyser hvordan tekst, bilde og spesielt musikk kan konnotere kjønn, seksualitet, rase og sosial klasse. Det har også vært et viktig poeng å få frem hvordan disse fire identitets kategoriene blir fremstilt forskjellig i forskjellige musikkgenre. Oppgaven inneholder musikkvideoanalyser av følgende artister: Whitney Houston: I wanna dance with somebody, Guns N’Roses: November Rain, Skunk Anansie: Charlie Big Potatoe, The Darkness: I believe in a thing called love, Eminem: Ass like that, Missy Elliott: Work it, Destiny’s Child: Survivor og N.E.R.D. She wants to move. Teoretisk har oppgaven en tverrfaglig vinkling. Min plattform har vært musikkvitenskap, spesielt litteratur fra senere populærmusikkforskning, men litteratur fra medievitenskap, kjønnsteori og sosiologi har også vært nyttig.


  • Arnte

    Dette ser ut som en interessant masteroppgave. Men jeg stusset på ‘twitteringressen’:
    “I tidligere tiders musikkpraksis fantes det ikke noe skille mellom det auditive og det musikalske”, som jeg opplever virker både feil og rart når det er formulert alene. Det kan få en til å tro det auditive og musikalske var synonymer (totalt overlapp, ikke noe skille), eller at det visuelle ikke var del av det musikalske (som er det motsatte av det Buanes prøver å få fram i sammenhengen).

    Selv om setningen har “imidlertid” når den skrives i bloggen ovenfor, og mao. må leses i sammenheng, er selve setningen fremdeles litt forvirrende, syns jeg. Om hovedpoenget er å få fram at musikken før teknologisk mediering alltid var en ‘live’, her-og-nå, og en audiovisuell opplevelse, ville jeg heller skrevet det om og droppet formuleringen om ‘det auditive og det musikalske’. Eller skrevet noe sånt som at ‘I tidligere tiders musikkpraksis var ikke det musikalske innskrenket til kun det auditive (eller det vi kunne høre)’, og fortsatt videre med ‘Når musikk fremføres live, er det visuelle aspektet alltid en del av opplevelsen’ (etc). But that might just be me.

    Uansett: oppgaven ser interessant ut (!), selv om twittermeldingen var litt rar 🙂

    PS. Og for å være klar: jeg er helt enig i at det er først med gramofonen og radioen at musikken en periode blir innskrenket til å være auditiv. Og fraværet av det visuelle får mange interessante følger, både for komposisjon, fremførelse og opplevelse. Ett av favoritteksempelene mine på hvordan musikken endres når den ikke lenger kun er auditiv er endringer mot kortere pausering og mer ekspressiv vibrato i klassiske fiolinstykker, som følge (argumenterer Katz) av at publikum ikke så det visuelle og gestiske i radio- eller gramofonfremføringene.

  • Hei Arnte!

    Forkortingen på twitter må føres helt og holdent på min konto, som en velmenende markedsfører 🙂 Tusen takk for oppklaringen. Da jeg så oppdateringen din på twitter ble jeg såpass nysgjerrig at jeg måtte be pent om utdyping.

    Takk for presiseringen og også tilføyelse på emnet. Dette er nytt for meg alt sammen!

  • Spennende å lese om masteroppgaver, spesielt når de er fra eget institutt!

    🙂

  • Pingback: Tweets that mention I tidligere tiders musikkpraksis fantes det ikke noe skille mellom det auditive og det musikalske. -- Topsy.com()