Eksilmedier – i spenningsfeltet mellom aktivisme og profesjonalitet

Lesetid: 2 minutter

Den 6. januar meldte NRK at videojournalisten Hla Hla Win, som arbeider for The Democratic Voice of Burma, var blitt idømt 20 års fengsel i Burma. 31. januar meldte NTB at journalisten Ngwe Soe Lin fra samme kanal fikk en dom på 13 år. Den allerede så anspente situasjonen i Burma tilspisser seg ytterligere i månedene frem mot det kommende valget. Opposisjonelle journalister er særlig utsatt.

I masteroppgaven ”Waves of democracy” har jeg gjort et casestudie av den Oslo-baserte TV- og radiokanalen Democratic Voice of Burma (DVB) for å finne ut hvordan et moderne eksilmedium opererer. Oppgavens hovedfokus har vært DVBs arbeid for å posisjonere seg som en profesjonell nyhetsformidler, og dermed distansere seg fra tidligere partitilknytning.

Burma på dagsordenen
Mens mediesituasjonen i Burma de siste tiårene har vært preget av kontroll, sensur og en generell mangel på pressefrihet, har flere burmesiske eksilmedier vokst seg store. Nyhetsreportasjene fra disse eksilmediene når millioner av mennesker, både inne i Burma og i eksil. I flere tilfeller har nyheter fra Democratic Voice of Burma blitt gjengitt hos de største nyhetsleverandørene, som CNN og BBC. Eksilmediebedrifter som DVB klarer å sette Burma på dagsordenen gjennom å smugle nyheter om hva som skjer ut av landet. De utfordrer dermed de militære styresmaktenes strenge mediekontroll, og utgjør en trussel for det autoritære styret.

Skjermdump fra nettsiden til DVBViktigheten av eksilmedienes arbeid ser vi i nyhetene som kommer ut – om Aung San Suu Kyi i forlenget husarrest, om opiumshandel, barnesoldater, demonstrasjoner, tvangsflytting og enorme strømmer av flyktninger til Burmas naboland Thailand. Gjennom arrestasjoner og strenge straffer for journalistene som rapporterer om dette, viser Burmas militære styre at DVB og de andre opposisjons- og eksilmediene utgjør en trussel mot landets strenge mediekontroll.

Jakten på profesjonalitet
Det som startet som et lite amatørradioprosjekt med fire medarbeidere i Oslo, i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til Aung San Suu Kyi i 1991, er nå blitt den multimediale mediebedriften Democratic Voice of Burma, med budsjett på flere millioner kroner og et hundretalls ansatte i fire land. Gjennom kvalitative intervjuer med utvalgte journalister og andre ansatte, ledelsen, forskere, finansielle donorer og representanter fra DVBs publikummere, utforsker masteroppgaven ”Waves of democracy” de tiltak og initiativer som DVB igangsetter for å etablere og opprettholde en profesjonell integritet. Jakten på balanse mellom engasjement og distanse, aktivisme og profesjonalitet, fremstår som nøkkelen til kanalens suksess.

Objektivitet og aktivisme
For å få satt saker på en internasjonal dagsorden må burmesiske eksilmedier fremstå som troverdige og seriøse nyhetsformidlere. Dette kan være en utfordring fordi det ligger tydelige politiske føringer bak deres eksistens og virke. Journalistikkens ideal om objektivitet, eller i det minste uavhengighet og balanse, lar seg vanskelig forene med eksilmedienes angrep på militærregimet som har fordrevet journalistene fra sitt eget land.

Innenfor normativ journalistisk teori er journalistisk ”profesjonalitet” stort sett beskrevet ut fra journalistikkens ideelle rolle i et ideelt vestlig demokrati. Men som flere forskere har påpekt tidligere, det et stort sprang mellom journalistikk som ideal og praksis også i vestlige medier. Å kreve at eksilmediene skal etterstrebe idealer som ikke engang er mulige å nå i den virkeligheten de er utviklet i, setter uheldige begrensninger for deres mulighet til å bli sett og hørt.

Kan ikke eksilmedier være ”profesjonelle”?

Masteroppgaven utgår fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.